Podkast: Life hacks med Forbrukerrådet

Mange blir fristet av salg og tilbud, selv om vi alle sammen vet at vi ideelt sett, bør handle mindre. Noen ganger kommer likevel en liten anger snikende når du du kommer hjem, og du får mest lyst til å returnere produktet.  

Det florerer av fraser som bytterett, åpent kjøp og fornøydgaranti. Men er åpent kjøp noe du kan kreve med loven i hånd?  
Nei, verken åpent kjøp eller bytterett er lovfestede rettigheter, selv om svært mange butikker nå tilbyr varianter av disse rettighetene. Først om fremst så er det viktig å huske at både åpent kjøp og bytterett er noe som butikkene gir av egen fri vilje. Det er å regne som ekstraservice, noe som også betyr at butikkene kan sette vilkår både om korte tidsfrister, at varen ikke skal være brukt eller at du må vise original kvittering.  

Men hva med angrerett, hvordan passer det inn sammen med åpent kjøp og bytterett?  
Angrerett er en lovfestet rettighet, og noe som forbrukere som blant annet handler på nett kan bruke. Kort fortalt gir angreretten deg mulighet til å prøve tingen på samme måte som du ville gjort i butikken, helt kostnadsfritt. I utgangspunktet har du 14 dagers angrefrist, og etter den tid må du enten beholde produktet eller returnere det.  

Hvem skal dekke returen, er det kjøperen eller selgeren? Forbrukeren må etter loven dekke returen, dersom selgeren har informert om det hvis det er snakk om angrerett. I svært mange tilfeller så dekker likevel selger returen, både for angrerett og åpent kjøp – så hvis gratis retur er viktig for deg, så finner du ofte flere butikker som tilbyr det.  

Så det er altså ikke bare å bruke produktet i vei mens fristen løper. Hva kan skje, dersom du for eksempel drar på fest med kjolen du kjøpte eller tar deg en fjelltur med fjelltøvlene? 
Åpent kjøp forutsetter som regel at tingen er ubrukt og kan selges som ny, noe som betyr at du vil miste returmuligheten dersom du har brukt produktet. For angrerettens del er det litt mer komplisert, men sagt på en enkel måte så har du rett til å bruke produktet på samme måte som du ville gjort i butikken. All bruk utover det vil kunne føre til et at du ikke får hele kjøpesummen tilbake.  Men, du mister allikevel ikke angreretten.   

Ulike misforståelser/feilinformasjon:  
-Kun reklamasjon i 6 mnd – nei, dette er kun en regel om hvem som må bevise at det er en mangel 
-Butikken MÅ få reparere minst 3 ganger – nei, selgeren har en begrenset rett til å reparere. Loven sier to ganger.  
-Forskjellige lover, noe morsomt tilslutt? 
-Garantiloven, forbruksloven, forbrukerloven, reklamasjonsloven, kvitteringsloven, bytteloven, returloven 

Angreretten kan altså redde deg når du har handlet på nettet, men i butikken så må du sjekke om det er åpent kjøp før du trekker kortet. Da er kanskje bytterett i samme situasjon?  
Ja, bytterett er i samme situasjon som åpent kjøp. Ting må vanligvis være ubrukt for at du får returnert produktet. Der åpent kjøp som regel gir deg rett på pengene tilbake, gir bytterett som regel rett på en byttelapp eller et annet produkt i samme butikk.  

Det finnes mye nyttig informasjon på nett, blant annet hos Forbrukerrådet og Husleietvistutvalget.  
Leietaker og utleier kan også finne informasjon og få hjelp hos medlemsorganisasjonene Leieboerforeningen og Huseierne. 
Selve husleieloven finner man på blanet annet Lovdata.no. 

Når det er sagt, vår topp 3-liste over hva som kan gi færre konflikter er:

1. Undersøk alltid boligen på forhånd. Gå på visning før du bestemmer deg for om du vil eller ikke vil leie boligen. 
   Hvis man avdekker at boligen har skader på visning eller i forbindelse med at man overtar nøkler til boligen, bør dette noteres ned på et ark som signeres og dateres av både utleier og leietaker. Da slipper man unødvendige diskusjoner i etterkant. 
   
2. Skriftlig kontrakt. En leiekontrakt kan være både skriftlig og muntlig, men det vil være vanskelig å bevise innholdet i en muntlig avtale hvis det oppstår uklarheter eller uenigheter.  
   Derfor anbefaler vi at partene lager en skriftlig leieavtale.  
   
3. Depositumet – sikkerheten for leieforholdet – skal ikke settes på utleiers egen konto. Depositumet skal settes på en særskilt bankkonto i leietakers navn. Verken leietaker eller utleier skal kunne ta ut penger fra kontoen på egen hånd. 
   Vær dessuten oppmerksom på at avtale om depositum må inngås samtidig med inngåelsen av selve leieavtalen. Utleier kan ikke etter at leieavtalen er inngått, forlange at du betaler inn depositum. 

Hvis leiekontrakten din har en sluttdato, er den tidsbestemt og du flytter ut når kontrakten utløper på tid. Hvis det ikke er en sluttdato i kontrakten din, da er den tidsubestemt.  
I begge tilfeller kan det avtales at leiekontrakten kan sies opp – av både utleier og leietaker.  

Hvis du mottar oppsigelse fra utleier i løpet leieforholdet, er det viktig å merke seg at oppsigelsen skal tilfredsstille flere krav. Hvis utleiers oppsigelse ikke oppfyller Husleielovens krav, er den ugyldig. 
Husleieloven har regler om hvordan utleier kan si opp en leietaker. 

Hovedregelen er at: 

• Oppsigelse skal være skriftlig. 
• Oppsigelsen skal begrunnes. For eksempel at utleier skal bruke boligen selv, den skal rives, leietaker har brutt leiekontrakten og utleier ser seg derfor nødt til å avslutte leieforholdet, eller at det foreligger annen saklig grunn til oppsigelse.  
  Hva som er saklig grunn, må ofte vurderes konkret. Et eksempel kan være gjentatte brudd på husordensreglene, til tross for at utleier har varslet om at uønsket adferd må stoppe. 
• Oppsigelsen skal også opplyse om at leieren kan protestere skriftlig til utleieren innen én måned etter at oppsigelsen er mottatt. Da er det tilstrekkelig for leietaker å si “jeg protesterer på oppsigelsen”. Hvis leietaker protesterer, må utleier sende inn klage til Husleietvistutvalget. 

Med mindre leiekontrakten sier noe annet, er oppsigelsestiden som regel 3 måneder ved utløp av en kalendermåned. Det vil si at hvis du mottar oppsigelsen 10.juni, begynner oppsigelsestiden å løpe fra 1.juli og 3 måneder frem. Altså juli, august og september.  

Hvis leietaker skal si opp, trenger dette ikke gjøres på en spesiell måte, og leietaker trenger heller ikke oppgi noe grunn. 

Leietaker kan simpelthen slå fast at “jeg sier opp leiekontrakten!”.  

Men vi anbefaler, som alltid, at det gjøres skriftlig. 

Årets russetid er akkurat over og allerede er planleggingen i gang for neste års russetid. Da skal vi være i forkant og håper at våre lyttere kan få noen gode tips for den kommende store feiringen.

Iversen, hva er erfaringen etter denne sesongen med russefering?
Årets russefeiring har dessverre vist seg fra en svært dårlig side når det gjelder forbrukerbeskyttelse- Overgangen fra eie til leie fører til at russen signerer leiekontrakter på flere millioner kroner for å slippe ansvaret med å eie russebuss. Men mange har dessverre fått seg mange overraskelser underveis.

Hvilke overraskelser har de fått?
Først og fremst er det greit å nevne at mye av kommunikasjonen jeg har stett mellom selgerne og russen før signering er svært “kompisaktig”. Denne løse praten er i rak motsetning til hvordan kontraktene de signerer ser ut.

Jeg har sett kontrakter der russen inngår leieavtale om busser, men forplikter seg til å stå som eier av bussen mens leieperioden pågår for å spare avgifter som og avtalevilkår pålegger russen streng konfidensialitet – under trussel av både økonomiske seksjoner og fengsel hvis innholdet i kontrakten røpes til andre.

Mange av vilkårene vi har sett i år gir et såpass skjevt styrkeforhold mellom russen og selgeren at de neppe binder i det hele tatt. Men det er lettere sagt enn gjort, og i mange sammenhenger må russen en tur innom domstolen dersom de vil stå på sin rett.

Vi har også sett eksempler på av utstyr som lyd- og lysprodukter for millioner av kroner blir leid ut, uten at det er mulig å forsikre produktene mot skader. Når ingen ønsker å forsikre et gitt produkt mot skader, så sier det noe om risikobildet i seg selv.

Hvilke råd har du til russen som ønsker å leie buss eller utstyr?
Mitt klare råd er å bruke god tid på å inngå avtalen, samt at gruppen viser avtalen til en utenforstående med kompetanse på området. I en gruppe på 20-30 russ så er det ganske ofte en jurist eller økonom, eller andre med erfaring med avtaleinngåelse som kan lese igjennom kontakten. Hvis ikke så oppfordrer jeg russen til å spørre den læreren på skolen som har ansvar for rettslærefaget.

Selv om vi har hørt mye om leie buss denne sesongen, så er det fortsatt mange som kjøper enten bil eller buss. En gammel bil eller buss kreve sitt når det kommer til vedlikehold. Vi hører ofte om verkstedspriser som spriker. Hva kan russen gjøre for å unngå å bli flådd av den lokale mekanikeren?

Vi råder alltid forbruker til å sjekke pris flere steder før man bestiller en verkstedtjeneste, minst to og gjerne tre. Eksempelet vi har fått fremlagt her viser med all tydelighet at det kan være store forskjeller. Når du vurderer overslagene du får, må du ikke bare se på pris, men også på hva du får for prisen. Det kan være at det ene verkstedet har priset noe unaturlig høyt, men det kan også være at de som gir best pris har oversett noe viktig.

En mulighet er å ta bilen eller bussen til NAF, eller et annet verksted, for en forundersøkelse. Det vil si at du tar kostnaden ved å betale dem for å finne ut hva som er feil, og så går du ut i markedet og velger et verksted til å utføre reparasjonen.

Det som er annerledes med russebusser og russebiler enn andre busser og biler, er først og fremst at de bytter eier hvert år og at de står stille store deler av året. Samtidig skal de gjerne ikke koste for mye. Det krever god oppfølging av fagpersoner når bussene først skal ha sin måned på veien.

Hva gjør du når hotellet på reisemålet ikke ser ut som det bildene på nettsiden lovet? Og hva kan du gjøre om flyselskapet endrer flytidene, slik at langhelgen blir halvert? Det er blant tingene vi skal svare deg på i denne episoden av Life hacks med Forbrukerrådet.

Vi opplever at mange forbrukere nå planlegger reiser eller allerede er på reiser, og det er klart at to år uten reiser har påvirket både forbrukere og reiselivet.

Særlig får Forbrukerrådet henvendelser om endringer av flyreiser, både forsinkelser og fremskyndelser. Dette kan for mange skape problemer med planleggingen og gjennomføringen av turen.

Vi får også veldig mange henvendelser fra forbrukere som tror de har gjort et kupp ved å kjøpe «billige» billetter hos en reiseformidler. Det kan fort vise seg å koste deg dyrt i form av både tid, penger og frustrasjon. Manglende kundeservice er særlig et problem, men også når det skjer endringer er det vanskelig med et mellomledd i prosessen.

Kortreklamasjon bør benyttes når du ikke får det du har krav på tilbake fra flyselskap eller reiseformidler. Kortreklamasjon er et krav du retter mot banken som har ytt kreditt ved kjøpet. De står da solidarisk ansvarlig for beløpet det er gitt kreditt for.

Tilbake til lytterens neste reise, Thomas; Hva slags rettigheter har vi i møte med flyselskap eller reiseselskap som endrer tidspunkt for reisen vår?

Thomas henviser til flykalkulatoren vår hvor du kan få svar på hva du har krav på for nøyaktig din rise og din situasjon: https://www.forbrukerradet.no/fly/

Kan vi si noe om hvor skillet går mellom hva vi har rett på i seg selv og når vi må involvere forsikringsselskapet?

Der flyselskapet har ansvaret er det dit du må rette klagen. Da er det sjelden forsikringsselskapet stepper inn. I de tilfellene kan det være aktuelt med kortreklamasjon der du ikke når frem hos flyselskapet. Hvis du f.eks. blir syk eller noe annet utforutsett skjer for deg kan du kontakte forsikringsselskapet.

Det siste året har Forbrukerrådet hatt en markant oppgang i henvendelser fra fortvilte sparkesykkeleiere. Rundt 200 forbrukere tok kontakt med oss i fjor for å få hjelp med problemer knyttet til ødelagte sparkesykler. Det er særlig et firma som går igjen, og mange lurer på hva slags rettigheter de har hvis sparkesykkelen går i stykker etter et par uker.

De er ikke helt nykommere lenger – det er blitt mange av dem, både til leie i byene og i privat eie landet rundt. De er blitt vinnere for mange som vil ta seg fram kjapt og effektivt – og en pandemi har holdt oss borte fra kollektivtrafikken.

MEN; den store veksten i salg har også ført til mange problemer for forbrukere som har kjøpt katta i sekken, ikke har fått varen de har bestilt eller opplever store problemer med å få hjelp når det er noe galt med elsparkesykkelen til mange tusen kroner.

Thomas Iversen gir god oversikt over rettighetene dine dersom en elsparkesykkel ikke virker som den skal:
De fleste små elektriske kjøretøy (elsparkesykler, ståhjulinger, ståbrett) har en markedsføring, pris og teknisk kvalitet som gir dem en klagefrist på fem år. Et lite elektrisk kjøretøy må vedlikeholdes på samme måte som en sykkel.

Dersom kjøretøyet slutter å fungere, på tross av normalt vedlikehold, kan du klage til selger.

Selger er da forpliktet til å undersøke produktet og tilby kostnadsfri reparasjon av feilen, eventuelt nytt produkt. Dersom samme feil dukker opp for tredje gang har du krav på pengene tilbake.

Hvis selgeren avviser klagen din og du er uenig i avvisningen, eller du ikke får svar innen svarfristen du har satt, kan du ta saken til Forbrukertilsynet.