Bekymringsfull bruk av energidrikker blant barn og unge

7. desember, 2015

En undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2015 viser at mange barn og unge har et urovekkende høyt forbruk av energidrikker. Forbrukerrådet mener at strengere regulering av markedsføring må til for å få ned bruken.

1 av 10 i alderen 13–18 år drikker energidrikker 3–6 ganger i uken, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. I aldersgruppen 13–15 år drikker 1 av 3 energidrikker, og 38 % av disse drikker det ukentlig eller oftere. Nå advarer Forbrukerrådet mot den omfattende bruken, og mener dette viser at barn og unge i dag er altfor sårbare overfor markedsføring av usunn mat og drikke, og at strengere regulering av markedsføring må til for å få ned bruken.

– Energidrikker er svært usunne produkter som inneholder store mengder sukker i tillegg til koffein og andre stimulerende stoffer. Koffein kan gi søvnproblemer og konsentrasjonsvansker og er ikke anbefalt for barn og unge som er i en sårbar vekstfase. At så store mengder energidrikk blir konsumert av barn og unge, er derfor svært bekymringsfullt, sier Forbrukerrådets fagdirektør for produktsikkerhet, mat og handel, Gunstein Instefjord.

Utbredt

Totalt sett drikker 37 prosent av 10–18-åringene energidrikker. Mens kun 7 prosent i aldersgruppen 10–12 år bruker energidrikker, inntar 4 prosent av disse energidrikker hver dag. Blant 16–18-åringene som drikker energidrikker, drikker hele 4 prosent av disse ungdommene slike drikker en eller flere ganger om dagen.

– Etter det vi vet, er det første gang bruk av energidrikker blant norske barn og unge fra 10–18 år er kartlagt. Karleggingen viser at energidrikker har tatt grep om store miljøer blant barn og unge. Energidrikker er rett og slett i ferd med å bli en fast del av kostholdet for mange barn og unge, sier Instefjord.

Energidrikker brukes ofte i forbindelse med trening. En tredjedel av de som trener hver dag, sier at de bruker slike drikker i forbindelse med trening.

– Vi er spesielt bekymret for at så mange bruker disse drikkene i forbindelse med trening. I tillegg til at de inneholder mye usunt sukker, virker koffeinen dehydrerende, hvilket gjør energidrikker fullstendig uegnet som sportsdrikker, sier Instefjord.

Aggressiv markedsføring

Funnene i vår undersøkelse viser at markedsføringen av energidrikker treffer barn og unge. Hele 22 prosent av de yngste barna (10–12) oppgir at de drikker energidrikker fordi de har sett reklame for produktet. Undersøkelsen viser også at produktene har en smak som appellerer til barn og unge: Hele 8 av 10 barn og ungdommer sier at de drikker energidrikker fordi det smaker godt.

– Vi vet at barn og unge er spesielt mottakelige for markedsføring. Disse produktene er utformet for å appellere til barn og unge, både med tanke på smak, emballasje og markedsføring. Når så mange av de yngste barna kjøper disse produktene fordi de har sett reklame for dem, viser det en kritikkverdig markedsføringsstrategi fra produsentene, sier fagdirektør Instefjord.

Regelverket må endres

Markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge reguleres i dag av et selvregulerende bransjeorgan, Matbransjens faglige utvalg (MFU). Retningslinjene som ligger til grunn for selvreguleringen, sier at markedsføringen ikke skal være særlig rettet mot barn under 13 år.

– Det høye forbruket av energidrikker blant barn og unge viser at dagens regulering av markedsføring rettet mot barn ikke er god nok. Aldersgrensen for markedsføring bør heves til 18 år, og vurderingen må skje etter om markedsføringen treffer barn og unge.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat, på oppdrag fra Forbrukerrådet. Datainnsamlingen ble foretatt i oktober og november 2015. Norstat har intervjuet 1000 barn og unge i alderen 10–18 år.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger til energidrikker. Resultatene om energidrikk-bruk er del av en større undersøkelse som også omfatter produktene sportsdrikker, proteinpulver, protein- og energibarer, helsekostprodukter, slankemiddel og vitamintilskudd. Dette er alle produkter som kan brukes for å bli sunnere, yte mer eller få strammere kropp.

Undersøkelsen ble sendt ut til medlemmer i Norstats respondentpanel, som består av cirka 83 000 nordmenn som har tilgang til internett. Medlemmene i panelet er primært rekruttert via landsrepresentative telefonundersøkelser. Utvalget blir trukket tilfeldig og proporsjonalt i forhold til den enkelte landsdels befolkningstall og kvoteres på kjønn og fylke.

For barn i alderen 10–14 år gikk kontakten via foreldre med barn i denne aldersgruppen. Vi ba foreldrene om at barna fikk sitte alene og fylle ut spørreskjemaet. 15–18-åringene fikk tilsendt undersøkelsen direkte. Det ble vist eksempelbilder av produktene, slik at det skulle bli lettere å svare, spesielt med tanke på de yngste respondentene.