Forbrukerrådets søksmål mot DNB

15. oktober, 2017

180 000 nordmenn har betalt 350 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB. Forbrukerrådet tar derfor banken til retten.

DNB har solgt og markedsført tre aksjefond som aktivt forvaltet. Beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser derimot at fondene er passivt forvaltet. Med andre ord; kundene har ikke fått det de har betalt for.

DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Vi mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar 2016, og vi tar derfor banken til retten.

180 000 kunder og 350 millioner kroner

Forbrukerrådets sak fremmes som et gruppesøksmål på vegne av om lag 180 000 forbrukere og gjelder 350 millioner kroner.

Hvis flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart, kan kravene slås sammen i samme søksmål. Gruppens rettigheter og plikter ivaretas av en grupperepresentant som skal utpekes av retten. I denne konkrete saken er Forbrukerrådet opptrer som grupperepresentant. Les mer om gruppesøksmål på Norske domstolers nettside.

Høyesteretts ankeutvalg forkastet 4. september 2017 DNBs anke om å føre Forbrukerrådets sak mot banken som gruppesøksmål. Banken ble i tillegg dømt til å betale saksomkostninger.

Søksmålet blir det første i sitt slag, og flere aktører i utlandet følger denne saken tett og vurderer tilsvarende rettslige skritt. Forbrukerrådet vant i lagmannsretten, og DNB anket til Høyesterett. Der starter behandlingen av saken den 21. januar 2020.

Hva er forskjellen på indeksfond og aktivt forvaltede fond?

Skapindeksfond er et internasjonalt begrep som brukes for å beskrive indeksfond solgt og priset som aktivt forvaltede fond.

Et indeksfond er et aksjefond der børsens indeks automatisk kopieres (passiv forvaltning). En børsindeks er sammensatt av børsens aksjeselskaper og gir børsens gjennomsnittsavkastning. Automatikken gjør indeksfond billige.

I aktivt forvaltede aksjefond, forsøker derimot et forvalterteam å lete opp aksjer som skal gi bedre avkastning enn børsindeksen. Slike aksjefond er dyre. For i det hele tatt å gi kundene mulighet til en meravkastning (bedre enn børsindeksen) som overgår de årlige forvaltningsgebyrene, må forvalter gjøre investeringer som avviker fra børsindeksen. Uten særlige avvik fra indeks, er fondet i praksis et indeksfond.

Finanstilsynet har slått fast at verdipapirfondet DNB Norge ikke avviker tilstrekkelig fra indeks. NHH har beregnet tilsvarende for ytterligere to fond i DNB Norge familien.

DNB har, etter Finanstilsynets krav om retting, endret forvaltningen av fondet for å sikre mer aktiv forvaltning.

Les om mål på aktiv forvaltning av aksjefond her. 

Små tall får stor betydning

Et årlig forvaltningsgebyr på 1,8 prosent versus et gebyr på 0,3 prosent betyr mye for forbrukere i det lange løp. Dette er spesielt viktig nå i en tid hvor pensjonssystemet endres til å likne mer og mer på langsiktig fondssparing.

Forbrukerrådet anslår at norske forbrukere årlig betaler 1,7 mrd kroner mer enn nødvendig for fondssparing. Indeksfond markedsføres i betydelig mindre grad enn aktivt forvaltede fond.

Etter 34 år har gebyrene på 1,8 prosent spist opp halve fortjenesten til forbrukerne sammenliknet med gebyrer på 0,3 prosent. Velferdstapet som forbrukere opplever blir forvaltningsselskapenes inntekt.

Forbrukerrådet går inn i denne saken for å sikre tilstrekkelig etisk standard i salg, produktutvikling for langsiktighet, samt for å beskytte forbrukernes interesser.

Saken gjelder ikke anbefaling for eller imot passivt eller aktivt forvaltede fond – selv om akademia i Norge og USA anbefaler passivt forvaltede fond, og at Forbrukerrådet mener at indeksfond burde være et «default» basisprodukt i all fondssparing.