Frykter kommuner tar for mye betalt av husbyggere
27. juni, 2019
Forbrukerrådet har hentet inn ferske tall på hvor mye kommunene tar betalt av folk som søker om byggetillatelse. Ulikhetene er store og uforståelige, mener interesseorganisasjonen.
Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og forteller at kommunene ikke har adgang til å kreve et høyere gebyr, enn at det dekker kommunenes kostnader med å behandle byggesøknadene.
– Det gjør meg skeptisk til prisutviklingen i for eksempel Nittedal. For to år siden var det dyrest i landet å søke om lov til å bygge enebolig der. Da kostet det nesten 60 000 kroner. Nå er prisen redusert med mer enn 20 000 kroner. Da må de ha tatt for mye i 2017?
En annen kommune som har kuttet kraftig, er Oslo, opplyser Vie. Der er nå gebyret på 20 000 kroner, hvilket er et kutt på nesten en tredel.
– Hvordan kan de da hevde at de hele tiden kun har tatt betalt for faktiske utgifter? Det er rett og slett lite sannsynlig at kostnadene plutselig skulle synke så mye.
Fagdirektøren understreker at Forbrukerrådet selvsagt setter pris på at kommunene reduserer byggesaksgebyrene, men mener at så store endringer kan gi mistanke om dårlig kontroll.
Bruker dobbelt så lang tid på samme oppgave
Hvor lang tid en kommune bruker på å behandle en søknad, varierer også mye. Her kan naturlige årsaker føre til noe forskjell mellom kommunene, men Vie reagerer på at det er såpass mange timer mellom raskest og tregest i klassen. Oppegård bruker for eksempel 36 timer på å behandle en søknad. Det er dobbelt så mange som de 18 timene Sandnes trenger til samme oppgave
– Det virker urimelig at en kommune bruker dobbelt så lang tid på samme oppgave som andre. Byggesaksgebyr er kanskje den jobben som er aller mest sammenlignbar fra kommune til kommune, så her må det være noe å lære for dem som bruker lengst tid.
Forbrukerrådet har forventninger til at den nye kommuneloven vil sikre riktigere gebyrer og effektiv behandling. Videre at en del av løsningen må være å jobbe for enklere søknadsprosess med brukervennlige digitale løsninger.
Det vil være besparende både når det gjelder tid, frustrasjoner og kroner, mener Forbrukerrådet, som testet søknadsskjemaet i fjor. Resultatet var heller nedslående, og forhåpentligvis vil Direktoratet for byggkvalitet få fortgang i å gi innbyggerne en løsning det går an å forstå, sier Anne Kristin vie i Forbrukerrådet.
De dyreste kommunene
Forbrukerrådet har fulgt utviklingen i gebyrene til de 30 kommunene som var dyrest i 2017. Vi har sett gebyret for å søke om å bygge et hus på 200 kvadratmeter, og har brukt tall fra kommunenes budsjett for 2019. Dersom din kommune ikke er blant disse, kan du sjekke regnskapstallene den har rapportert inn for 2018.
* Tall fra 2018. Gebyr for 2019 var ikke publisert da nettsidene ble sjekket 18. februar.