Standardkompensasjon hvor har du gjort av deg?

8. mars, 2021

Innføringen av Egen pensjonskonto er et godt grep. Det fungerer likevel ikke som det skal før all nødvendig informasjon er lett tilgjengelig for alle.

For å kunne ta et opplyst valg for pensjonen sin, må forbruker enkelt finne ut hva hun eller han har å handle for hos en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiver plasserer pengene hos.

— På et overordnet nivå er Forbrukerrådet fornøyd med at utrullingen av egen pensjonskonto ser ut til å gå etter planen. Gebyrsjekken på Finansportalen vitner om at det er blitt sterkere konkurranse både i form av antall leverandører og lavere priser. Reformen har medført dyptgripende endringer i pensjonssystemet og vi har forståelse for at ikke alle brikker var på plass da startskuddet gikk 1. februar 2021, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

Vi er likevel overrasket over at det fremdeles er svært kronglete for arbeidstakere å orientere seg i reformens kostnadslandskap. Det var trolig ikke intensjonen til daværende finansminister, Siv Jensen, da hun talte til bransjen under Pensjonskonferansen på BI i desember 2019:

– En ordning med automatisk samling av pensjonsmidlene forutsetter at det gis god informasjon til arbeidstaker i forkant. Målet er at arbeidstaker skal få et godt grunnlag for å vurdere om det vil lønne seg å samle pensjonsmidlene hos arbeidsgiver.

Hva er så problemet?

Arbeidstakeren står overfor to valg.

1. Hva skal jeg gjøre med tidligere opptjent pensjonskapital (pensjonskapitalbevis)? Skal jeg bli der jeg er, flytte til arbeidsgivers ordning eller flytte til en selvvalgt leverandør av egen pensjonskonto?
2. Hva skal jeg gjøre med den sparekapitalen som er opptjent under nåværende arbeidsgiver? Skal jeg bli værende i arbeidsgivers ordning eller flytte kapitalen til en selvvalgt leverandør?

— Arbeidsgiveren betaler forvaltningskostnaden for den aktive kapitalen og arbeidstakeren betaler for opptjening hos tidligere arbeidsgivere. Hvis arbeidstakeren finner ut at sparekapitalen vil få det bedre hos en annen leverandør må arbeidsgiveren betale en standardkompensasjon. Den skal i prinsippet tilsvare det arbeidsgiver ellers ville betalt for forvaltningen i egen ordning. Før en arbeidstaker kan ta et informert valg om å flytte må hun derfor vite hvor stor standardkompensasjonen er, sier Jensen.

Forbrukerrådet hadde forventet at den ansatte både kunne finne denne satsen hos Norsk Pensjons reservasjonsløsning og i pensjonsleverandørens innloggingssider. Vi hadde også forventet at satsen hadde blitt kommunisert på en tydelig måte i form av «din standardkompensasjon ved flytting til selvvalgt leverandør er xx prosent.»

Vi har spurt alle leverandører av innskuddspensjon om arbeidstakerne får opplyst hva deres konkrete sats for standardkompensasjon er. Bare to av selskapene, DNB og Duvi, opplyser om dette på en på en måte som ikke krever deduksjon eller oppsøkende innsats fra arbeidstakernes side. DNBs kunder får vite satsen både i nettbanken og bankens spareapp. Duvi opplyser om satsen på sin hjemmeside.

Standardkompensasjon må være tydelig

Svarene fra de øvrige leverandørene varierer og inkluder 1) at det jobbes med saken, 2) anbefaler kundene å ta kontakt med kundetjeneste eller 3) arbeidsgiver eller 4) logge seg på Norsk Pensjons reservasjonsløsning for å finne svaret der. Hos Norsk Pensjon står imidlertid bare prisen på forvaltningen arbeidsgiver betaler for din nåværende spareprofil. Denne kan være den samme som standardkompensasjonen, men den trenger ikke være det.

— Forbrukerrådet mener at tydelig informasjon om den faktiske satsen for standardkompensasjon burde vært på plass fra første stund. Vi er inne i et tidsvindu der flere arbeidstakere enn normalt vil ta stilling til hva de skal gjøre med både tidligere opptjent og aktiv kapital. Den delvis nedgravde informasjonen om standardkompensasjon blir en teknisk flyttebarriere. Vi risikerer at det blir så kronglete å få oversikt at mange arbeidstakere i innskuddsordninger med høye kostnader gir opp og blir værende der de er. Det betyr mindre pensjon for pengene, ikke mer, sier Jensen.

Vi forstår at kommersielle selskaper ikke nødvendigvis ser seg tjent med å kringkaste hvor mye en kunde kan tjene på å flytte pengene sine et annet sted. Spesielt ikke hvis nesten ingen andre gjør det samme. Vi håper likevel bransjeaktørene snarest mulig blir enige om en felles norm på kammerset. Vi utfordrer Norsk Pensjon og bransjens aktører til å bli like transparente som DNB og Duvi. Hvis ikke dette skjer må myndighetene snarest innføre en forskrift som sikrer at arbeidstakerne settes i stand til å ta informerte beslutninger.