Stadig flere barn og unge drikker energidrikker
22. november, 2021
Det høye koffeininnholdet i energidrikker gjør at én boks på 0,5 liter er nok til å gi både søvnforstyrrelser og effekter på hjerte-, kar- og sentralnervesystemet hos ungdom. Forbrukerrådet etterlyser nå en innføring av aldersgrense ved kjøp.
Forbrukerrådet har siden 2015 satt søkelys på barn og unges forbruk av energidrikk. Den fjerde og nyeste kartleggingen blant 10-18-åringer fra mai og juni i år, viser at konsumet øker, og at 43 prosent av dem som drikker energidrikk, drikker det minst én gang i uken.
Økningen er størst blant jenter og i yngre aldersgrupper. Det er særlig normaliseringen av det å drikke energidrikk med mye koffein blant barn og ungdom som bekymrer Forbrukerrådet.
Gjennomsnittsalder for å første gang drikke energidrikk er 12 ½ år, 12 år blant gutter og 13 år blant jenter, viser Forbrukerrådets undersøkelse.
– Etter en nedgang i 2019, ser vi nå en kraftig økning i forbruk. Det er særlig urovekkende å se utviklingen blant de yngste barna i undersøkelsen, hvor en av fire i alderen 10-12 år som oppgir å drikke energidrikk sier de gjør det hver uke. I tillegg kommer det frem at de fleste velger de store boksene, sier Inger Lise Blyverket, administrerende direktør i Forbrukerrådet.
Bryggeriforeningens tall viser at omsetningen på energidrikk fortsetter å øke i rekordfart. I 2020 ble det solgt over 55 millioner liter energidrikk, mot 19 millioner liter i 2015 – en økning på 190 prosent, eller nesten en tredobling på seks år.
Forbrukerrådet: 16-årsgrense nødvendig
Stortinget debatterte det økende forbruket av energidrikk blant barn og unge våren 2019. Til tross for tverrpolitisk enighet om behovet for tiltak, har hverken informasjonskampanjer eller andre tiltak blitt gjennomført.
– Når forbruket nå øker, må myndighetene ta ansvar, og innføre effektive tiltak – som de har sagt at de skal gjøre, for å beskytte barns helse mot den helserisiko som høy-koffeinholdige energidrikk kan utsette dem for, sier Blyverket. Hun sender budskapet i retning helseminister Ingvild Kjerkhol.
Kjerkhols parti, Arbeiderpartiet, har programfestet at de skal «…utrede virkemidler for å begrense barns bruk av energidrikker». Tiden er inne for en ny vurdering av lovpålagt aldersgrense, mener Blyverket.
– Det å hindre at stadig yngre etablerer seg som forbrukere av energidrikk på jevnlig basis, mener vi er svært viktig, og da må spørsmålet om innføring av aldersgrense komme på dagsorden, sier Blyverket.
Forbrukerrådet har som posisjon at alle mindreårige bør beskyttes, men mener en 16-årsgrense vil være et viktig skritt på veien.
Effektiv markedsføring som også treffer barn
Bransjens selvpålagte retningslinjer om ansvarlig markedsføring har liten effekt, da forbruket hos de under 16 år øker.
– Energidrikkprodusenter er kjent for effektive markedsføringsstrategier. Selv om kampanjer ikke er direkte rettet mot barn, vet vi at de treffer dem med stor kraft gjennom fengende produktdesign, målrettede kampanjer i dataspill og sosiale medier, sponsing og tilstedeværelse på idretts- og kulturarrangementer, sier Blyverket, og understreker:
– Markedsføringen vet vi det er vanskelig å gjøre noe med på en måte som virker, så da må vi gjøre noe med tilgjengeligheten.
I tillegg er advarselsmerkingen om de negative helseeffektene noe som går barn og unge hus forbi. Bare en tredel av barn og unge mellom 10-18 år er enige i at det eksisterer noen form for advarselsmerking på boksene med energidrikk, viser Forbrukerrådets undersøkelse.
— Dersom både barn, unge og deres foreldre var tilstrekkelig klar over bivirkningene man risikerer av å få i seg bare én boks, hadde forbruket kanskje sett annerledes ut, sier Blyverket
4 dl kaffe i én boks
Mindre enn én halvliter med energidrikk gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg.
– Mange tenker nok ikke over at det er det samme koffeininnholdet i en boks med energidrikk som i to til tre kopper med filterkaffe. Barn har lavere tålegrense for koffein fordi de har lav kroppsvekt. De risikerer dermed søvnforstyrrelser og andre negative helseeffekter ved svært lavt inntak. I tillegg er det avhengighetsskapende, sier Blyverket.
Andreas Framnes
Kommunikasjonsrådgiver – bærekraft