Kronikk: Fem gode grunner for momsfritak på reparasjoner

2. mai, 2022

Forbrukerrådet har større tro på å gjøre det enklere og billigere å ta vare på tingene vi allerede har, fremfor å holde liv i bruk-og-kast-modellen.

Av Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet

I et debattinnlegg i Vårt Land den 25. april, hevder Gard Løken Frøvoll i Civita at et momsfritak på reparasjoner vil ha liten effekt. Han viser til en rapport som ble laget for Forbrukerrådet. Samtidig lener han seg bekvemt på Finansdepartementets uttalelser om at et slikt forslag ikke forsvarer subsidiering, og at vi bør ha én felles momssats.

Han konkluderer med at forslaget om momsfritak på reparasjoner må legges på is inntil det eventuelt kan begrunnes bedre. La oss heller skåne forslaget fra fryseren. De gode begrunnelsene er nemlig mange:

Momsfritak på reparasjoner vil ha effekt.

Løken Frøvoll peker på rapporten fra Oslo Economics om effekt av kutt i momsen på reparasjoner av ulike produktgrupper. Det Løken Frøvoll ikke sier noe om er at rapporten viser at et momsfritak på hvitevarer forventes å ha høy effekt. Momsfritak forventes også å ha middels stor effekt for produktkategoriene mobiltelefoner, PC-er og møbler.

Momsfritak forventes imidlertid også å ha middels stor effekt for produktkategoriene mobiltelefoner, PC-er og møbler. Det er bare innenfor produktkategoriene TV-er, klær og sko at effekten anslås å være relativt beskjeden.

Subsidiering virker.

Fritak for merverdiavgift for reparasjonstjenester vil være et ledd i en satsing for å omstille Norge fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. Norge er i ferd med å elektrifisere brorparten av bilparken. I juli i fjor var det 400.000 elbiler på norske veier. Mye av årsaken til det er myndighetenes subsidiering i form av nettopp momsfritak ved kjøp av elbil.

Vi har stor tro på å gjøre det miljøvennlige valget billigere og mer konkurransedyktig, i motsetning til det Løken Frøvoll argumenterer for – en hierarkisk avfallsavgift.

Sirkulærøkonomi mer enn avfallspolitikk.

Norsk økonomi må gå fra en lineær økonomi basert på bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille. Å reparere i stedet for å kaste blir viktig i det grønne skiftet. Skatte- og avgiftssystemet må bidra til en omstilling dersom initiativene fra EU om strengere krav til holdbarhet og reparerbarhet skal ha ønsket effekt.

Reduksjon eller fritak av moms på reparasjoner vil gjøre det mer attraktivt å velge reparasjon fremfor å bare kjøpe nytt.

Merverdiavgiftssystemet er ingen statisk ordning.

Det må være lov å diskutere merverdiavgiftssystemet.

Momsen ble innført i 1970, og tok da over etter den såkalte omsetningsavgiften. Den alminnelige avgiftssatsen startet på 20 prosent da den ble innført. Deretter ble den hevet til 22 prosent i 1993, så til 23 prosent i 1995, 24 prosent i 2001 og til slutt økt til 25 prosent i 2005. Nivået på momsen har historisk sett derfor vært av en ganske variabel størrelse.

I 2001 ble det innført generell moms også ved omsetning av tjenester, med mindre de er unntatt eksplisitt i loven. Moms på tjenester har dermed kun vært en del av mva-systemet de siste tjue årene. Det var også en stor offentlig debatt i forbindelse med at dette ble innført. Kanskje er tiden inne for å ta den vanskelige momspraten igjen?

Norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg.

Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse om sirkulær økonomi fra juni 2021 viser at nesten ni av ti mener at merverdiavgiften på reparasjonstjenester enten bør reduseres eller fjernes helt. For å lykkes med den grønne omstillingen er det en forutsetning at forbrukerne blir med på laget. Billigere reparasjoner er stedet å starte.

Forbrukerrådet ser få begrunnelser for å ikke innføre momsfritak for reparasjoner. Skal vi delta aktivt i det grønne skiftet må vi ta vare på tingene vi allerede har i mye større grad enn før. Vi er nødt til å ta i bruk et bredt spekter av ulike virkemidler for å få en mer sirkulær økonomi.

Kutt i momsen for reparasjoner vil være ett slikt virkemiddel. Da må imidlertid myndighetene spille på lag med oss forbrukere, og gjøre det enklere og billigere for oss å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

Derfor har Forbrukerrådet, sammen med syv andre organisasjoner nylig sendt brev til Finansdepartementet med en soleklar oppfordring: Momsfri reparasjon må inn i statsbudsjettet for 2023.