1 av 4 har økonomiske nyttårsforsetter: Her er tipsene for en trygg og smart økonomi

19. januar, 2025

Hver fjerde nordmann har økonomiske nyttårsforsetter, viser en undersøkelse gjennomført på vegne av Forbrukerrådet. Her er tipsene til hvordan du med enkle grep kan få bedre økonomi.

Er du blant de hundretusenvis av nordmenn som trenger eller ønsker økonomisk endring i 2025?

– Ikke håp og vent på rentenedgang, lønnsoppgjøret eller andre ting vi ikke har kontroll på. Det ser ut til å være høye priser på bolig, strøm og mat i år også. For de fleste finnes det mange enkle grep de selv kan gjøre, som vil ha stor effekt, sier Guro Sollien Eriksrud, forbrukerøkonom i Forbrukerrådet.

En ny undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag for Forbrukerrådet viser at rundt hver fjerde nordmann (26 prosent) har nyttårsforsetter som kan bidra til økonomisk trygghet og kontroll. Det er flest i alderen 30-49 år som har et slik forsett, og færrest over 60.

– De som har størst ønske og behov for endring er aldersgruppen hvor mange eier bolig, med mye gjeld. Det er også flest blant dem med hjemmeboende barn. Dette er en gruppe som har hatt veldig høye utgifter i lang tid, sier Eriksrud.

Bruk energien der du kan påvirke

De færreste av oss kan påvirke det generelle prisbildet, så det gjelder å bruke kreftene der det gir gevinst.  

Det er to hovedkategorier av grep du som ønsker økonomiske endringer kan ta:
• Å kutte i faste kostnader der det er mulig, som kan gjøres gjennom et skippertak en gang iblant.
• Å endre ditt løpende forbruk og vaner. Det krever høy bevissthet og andre valg over tid.

Mulighetene avhenger selvsagt veldig av inntekten din og de faste, nødvendige kostnadene.


 

10.000 kroner i timelønn?

Hva tenker du er en bra timelønn? En del opplever dessverre at de allerede har kuttet der de kan, mens andre har stort potensial for å kutte kostnader eller bruke pengene annerledes.
Mange kan spare mye på faste utgifter på få tastetrykk. Hvis du bytter fra en dyr til en rimelig leverandør, sparer du ikke minst penger hver måned fremover, uten å måtte gjøre jobben igjen.  På Finansportalen til Forbrukerrådet kan du finne, sammenligne og få tilbud på lån, fonds- og pensjonssparing. Snart kan du også sammenligne forsikringstilbud.

Her er noen eksempler:

Boliglån: Hvis du har et boliglån på tre millioner kroner og får en renteforbedring på en halv prosent, sparer du 15 000 kroner i året.

Er lånet på seks millioner kroner, sparer du 30 000 kroner. I løpet av en låneperiode på 25 år vil du ha spart over en halv million kroner ved å betale en rente som hele tiden ligger 0,50 prosent lavere enn du ellers ville hatt.

Dyr kreditt: Hvis du har et forbrukslån på 100 000 kroner, med en nedbetalingstid på fem år, er forskjellen på dyreste og billigste lån ifølge Finansportalen tidlig i januar på 32 520 kroner i låneperioden.

Hvis du både bytter til billigste lån, og bruker de sparte kostnadene på raskere nedbetaling, sparer du mye mer. Ikke minst er kredittgjeld ofte dyrere enn selv det dyreste forbrukslån.

Sparing: Husk at gebyrer spiser opp pensjonen din! Har du en pensjonsbeholdning i dag på 100.000 kroner, vil beholdningen vokse til 575.000 kroner hvis fondet har en nettoavkastning på seks prosent i året.

Dersom fondet har 1 prosent høyere gebyrer, vil de spise en fjerdedel! Sluttbeholdningen blir da på 430.000 kroner.  Finansportalen gir oversikt over gebyrer på fonds- og pensjonsprodukter.
 
Strøm: Altfor mange har altfor dyre strømavtaler. Ifølge strømpris.no kan du ved et standard forbruk spare opptil 5600 kroner hvis du bytter fra dyreste til billigste spotpris.

Sjekk også fakturaen din om du betaler for unødvendige tilleggstjenester, slik som “strømforsikring” eller “grønn strøm”. Tilleggstjenestene har liten eller ingen verdi, og gjør lite utover å gjøre strømregningen din enda større.

Vær konkret!

Eriksrud råder også alle som ønsker økonomiske endringer til å ta en ærlig titt på forbruk og vaner.

For mange er det mest å hente på å gjøre vane-endringer innen mat og drikke og “shopping”. Deretter gjelder det å være så konkret som mulig rundt målet og nødvendige skritt for å oppnå det, slik at ikke nyttårsforsettet bare er et vagt ønske.

– «Jeg må bli flinkere med penger», gir for eksempel ingen beskjed om hva du skal gjøre, og da er det også vanskelig å lykkes, sier Eriksrud.

Det er flere måter å være konkret på. For eksempel:

Vil du bygge opp en bufferkonto som gir trygghet? Hvor mye penger vil du i så fall ha på den, og hvor mye skal du overføre til bufferkontoen per måned? Hva skal du gjøre annerledes eller kutte i for å få det til? Her kan for eksempel mat-handlevanene være en nøkkel.
 
Tilsvarende øvelse gjelder for deg som vil kvitte deg med dyre kreditter og lån: Hvor mye skal du betale ned per måned, og hva skal du gjøre annerledes for å få det til? Hvis du har utfordringer med kredittbruk, kan du vurdere å kutte kredittkort og handlekontoer.
 
Ønsker du å gjøre smarte kjøp? Da kan du bestemme deg for at ved alle kjøp på over en bestemt sum skal du først sammenligne priser og alternativer, inkludert å sjekke bruktmarkedet.