For få kommuner vet hvordan eldre har det

14. september, 2015

Kun seks av ti norske kommuner gjør jevnlig undersøkelser av hvordan beboere på sykehjemmene har det. Det kommer frem i en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort blant 200 kommuner over hele landet.

– Bruker- og pårørendeundersøkelser er et viktig verktøy for å avdekke hvordan det står til med de eldre på sykehjem. Hvordan skal kommunene kunne finne riktige tiltak når de ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det? spør Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Blant de 200 kommunene som ble kontaktet, var det kun 97 som svarte på spørsmålet om brukerundersøkelser. Av disse svarte 63 at de gjør slike undersøkelser på regelmessig basis. De resterende kommunene svarte enten «nei» eller ga et uklart svar.

Krav til kommunene

I juli la Forbrukerrådet sammen med Kost- og ernæringsforbundet fram sju krav til kommunepolitikerne om å forbedre matomsorgen for eldre. At kommunene skal utføre «regelmessige pårørende- og brukerundersøkelser» er ett av disse kravene.

Bruker- og pårørendeundersøkelser kan ikke erstatte daglige samtaler, og andre jevnlige oppfølginger av beboere og pårørende. Forbrukerrådet mener imidlertid at formaliserte undersøkelser er et viktig instrument som bør benyttes i tillegg, fordi systematiske, anonyme undersøkelser kan fange opp forhold som kanskje ikke kommer frem i direkte samtaler.

– Beboere på sykehjem er en sårbar gruppe som kan ha vanskeligheter med å kommunisere sine behov. Noen beboere og pårørende vil også kvie seg for å si ifra om enkelte forhold hvis de ikke kan være anonyme. Du kommer derfor ikke utenom anonyme undersøkelser hvis du søker et fullstendig bilde av kvaliteten på omsorgen, sier Flesland.

Foto: Forbrukerrådet

Mye å hente på matomsorgen

Matomsorgen er ett av de områdene hvor det er mye å hente på bedre kartlegging av eldres egne opplevelser. Tall fra Helsedirektoratet viser at mellom 20 og 60 prosent av beboerne på norske sykehjem er underernærte eller i risikosonen for å bli det.

– Selv om maten i seg selv ofte er næringsrik, ser vi at det er et problem at de eldre ofte ikke får i seg den maten de skal. God matomsorg handler vel så mye om at maten skal være fristende og appetittvekkende, og at den serveres i hyggelige omgivelser. Kan en av grunnene til underernæringen være at kommunene ikke undersøker hvordan beboerne opplever omsorgen? spør Flesland.