Kommunestørrelse viktigere enn politisk farge

8. september, 2011

Store kommuner gjør det bedre enn små kommuner i Forbrukerrådets tester av kommunal service. Hvilket parti som styrer, har lite å si.

Forbrukerrådet har sammenstilt resultater fra sine fem store kommunetester, gjort siden 2005 for å se hva summen av testene viser.

De to viktigste funnene er at det er størrelsen som teller, ikke hvilket parti som styrer.

(Alle resultatene ligger i en nedlastbar fil, som du finner i en lyseblå boks under sidesaken. Filen må lastes ned før den kan åpnes i Excel eller google documents.)

Størrelsen teller

Gruppen av de største kommunene, de med over 50.000 innbyggere, gjør det aller best i kommunetestene. Dernest kommer de nest største, med mellom 20- og 50.000 innbyggere, og slik følger testresultatene kommunestørrelsen helt ned til gruppen av de minste kommunene, de med under 2.000 innbyggere, som gjør det aller dårligst.

På en skala fra 0 til 100, der 100 er best, scorer de største kommunene i gjennomsnitt 66 poeng, mens de aller minste kommunene scorer 40 poeng i gjennomsnitt. De andre ligger mellom dette.

– Tendensen vi ser i kommune-Norge er økende interkommunalt samarbeid for å løse oppgaver som er for store eller for vanskelige til å løse alene for mindre kommuner. Undersøkelsene våre viser at det er vanskelig for små kommuner å være gode på alle områder. Vi spør oss om det må størrelse til for å være tilstrekkelig profesjonell, sier Terje Kili som er fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet.

Hva da med politikken?

Siden det er politikerne vi velger, hva betyr det for kommuneservicen hvem som styrer? Forbrukerrådets kommunetester tyder på at det betyr temmelig lite. Variasjonen mellom partiene er mye mindre enn for kommunestørrelsen.

Det finnes forskjeller i resultatene knyttet til politisk parti, men forskjellene er små og ikke systematiske.

På skala fra 0 til 100, har beste parti 56 og dårligste 45. Og de konsentrerer seg mellom 49 og 52. Beste parti (SV) og dårligste parti (V) har færrest ordførere, begge under 10 og det kan være medvirkende til utslagene. De større partiene nærmer seg gjennomsnitt mer.

Venstre, som kommer lavest i testsammenstillingen, har både færrest ordførere og styrer de minste kommunene i gjennomsnitt. De tre partigruppene som scorer lavest, er også de tre gruppene med de minste kommunene. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har over 100 ordførere.

Det er også stor forskjell antallet kommuner de enkelte partiene styrer. Mens Venstre har under 10 kommuner, har Arbeiderpartiet nærmere 200 kommuner. Det gjør gruppestørrelsen svært forskjellig.

– Dette er ikke enestående resultater. Både KS’ egne undersøkelser og den store innbyggerundersøkelsen viser at verken innbyggere eller politikere tror at det er politikken som gjør forskjellen. God drift er det som skal til. Vår undersøkelse bekrefter at å drive god service ikke er avhengig av politisk farge, sier Kili.

Få unntak

Enda tydligere blir sammenhengen mellom størrelse og resultatene i Forbrukerrådets tester om vi ser på 50 beste og de 50 dårligste kommunene i denne sammenstillingen.

Om man deler norske kommuner i seks grupper etter innbyggertallet der den største gruppen har over 50.000 innbyggere (gruppe 1) og den minste under 2.000 innbyggere (gruppe 6), ser man at blant de 50 beste i Forbrukerrådets kommunetest-sammenstilling er det ingen kommuner fra gruppe 6. Den minste kommunen er Hemsedal med 2.140 innbyggere.

Blant de 50 med dårligste score er den største kommunen Vågsøy med 6.030 innbyggere, omtrent halvparten av gjennomsnittskommunen. Sammen med Grue utgjør er dette de eneste to som kommer opp i gruppe 3 av seks størrelsesgrupper. Resten finner vi i de to minste.

Best og dårligst

Den kommunen med det beste gjennomsnittsresultatet er Nes (A – 19.049 innb.) i Akershus med 81,6 poeng av 100. De to neste plassene tas av Asker (H – 55.284 innb.) i Akershus og Fusa (Sp – 3.851 innb.) i Hordaland. Dårligst av alle er Moskenes (A/FL/SP – 1.120 innb.) i Nordland med 20,6 poeng. Nærmest over finner vi Nesna (A – 1.808 innb.) i Nordland og Smøla (V – 2.137 innb.) i Møre og Romsdal. Landsgjennomsnittet er 49,7.

Det beste fylket er Akershus med 65,3 poeng, og det dårligste er Finnmark med 38,6 poeng. Fylker med mange små kommuner har svakere gjennomsnitt enn fylker med folkerike kommuner.

67+ for godkjent

Gjennom arbeidet med kommunetester har Forbrukerrådet valgt å snakke om hva som er godt nok resultat i testene. Listen er lagt på to tredel av full score, altså fra 67 poeng og oppover. Bare en kommune i landet har klart godkjent i alle fem testene og det er Asker kommune i Akershus. Blant de kommunene som bare er med i fire av testene, er det ingen som er godkjent i alle fire.

I 2005 ble 43 av landets 430 kommuner godkjent, i 2007 ble 131 godkjent. Da man senere begynte å teste sektorer ble hele 209 kommuner godkjent i SFO-undersøkelsen fra 2009, I gjeldsrådgivningsundersøkelsen fra 2009 ble kun 27 godkjent, og i undersøkelsen av Teknisk etat i 2010 ble 37 av 150 testede kommuner godkjent.

-Det er ikke slik at Forbrukerrådet ønsker å standardisere alt kommunen driver med. Det må gjerne være forskjeller. Formålet er å drive utviklingen i riktig retning. Men vi ser i våre undersøkelser av kommunal service altfor ofte uakseptabel lav kvalitet. Det skal ikke brukerne måtte finne seg i, sier Kili.

KOMMUNE-NORGE I TALL

Folketall pr. 1. Januar 2011: Gjennomsnittskommunen har 11.443 innbyggere (kommune nr. 94 i størrelse) Mediankommunen har 4.570 innbyggere (nr. 215)

GRUPPEINNDELING AV NORSKE KOMMUNER:

Gruppe 1

Kommuner med under 2.000 innbyggere (96 kommuner)

Gruppe 2

Kommuner med mellom 2.000 og 5.000 innbyggere (136 kommuner)

Gruppe 3

Kommuner med mellom 5.000 og 10.000 innbyggere (88 kommuner)

Gruppe 4

Kommuner med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere (59 kommuner)

Gruppe 5

Kommuner med mellom 20.000 og 50.000 innbyggere (38 kommuner)

Gruppe 6

Kommuner med over 50.000 innbyggere (13 kommuner kommuner)