Forbrukerrådet anker dom i DNB-saken

1. februar, 2018

– Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Oslo tingrett argumenterte med at søksmålet sprengte rammene for hva en domstol kan gi seg inn på, og at saken derfor hører hjemme hos lovgiverne. Forbrukerrådet mener tingretten tar feil når de sier dette er et lovgiveransvar.

– Det bør absolutt være mulig for en domstol å ta stilling til innholdet i en avtale. Forbrukerrådet velger å anke tingrettens dom, da vi mener en slik avgjørelse etterlater forbrukerne i en tilstand hvor de ikke kan etterprøve om de har fått det de har betalt for, sier Flesland.

Forbrukerrådet mener at tingretten ikke har tatt stilling til en svært viktig problemstilling – nemlig om kundene har fått det de ble lovet av DNB.

– Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland.

Prinsipiell sak

Forbrukerrådet har tidligere varslet at dommen kan bli anket til en høyere rettsinstans da saken berører upløyd mark.

– Dommen er lite forbrukervennlig og rammer mange småsparere. En dom i favør av forbrukerne er nødvendig for å disiplinere bankenes langvarige fokus på å lede kundene inn i fondene med høyest gebyrer. Vi ønsker en prinsipiell avklaring som kan gjelde for tilsvarende saker senere, sier Flesland.

Tingretten langt på vei enig i de faktiske forhold

Tingretten er enig med Forbrukerrådet i at aktiviteten i forvaltningen var lav, og at fondene har gitt kunden lite igjen for gebyrene. Gebyrene var seks ganger høyere enn i deres tilsvarende fond med lave gebyrer, et såkalt indeksfond.

Retten fastslo at DNB-fondet var det minst aktive aksjefondet i markedet, både i Norge og i utlandet. Retten konkludert også med at det var liten sannsynlighet for at fondet skulle gi bedre avkastning enn DNBs indeksfond, som hadde betydelig lavere gebyrer. Likevel mente retten at den lille muligheten til meravkastning var tilstrekkelig til at kundene ikke kunne kreve prisavslag.

– Dette kan vi ikke si oss enige i. Bare i ett enkelt år betalte kundene 140 millioner i gebyrer for fondet DNB Norge for å holde fire forvaltere i jobb. Det var seks ganger så dyrt som det å ha disse pengene i et indeksfond. Hva bør kundene forvente å få for 140 millioner kroner?  Vi mener vi har god dokumentasjon på at kundene fikk lite igjen for dette. Prisen var rett og slett for høy, sier Flesland.

Tilsidesetter Finanstilsynets vedtak

Dommen som kom tidligere i januar, bekymrer i tillegg Forbrukerrådet på et annet punkt: Tingretten satte rett og slett til side Finanstilsynets vedtak om at det var for lite aktivitet i DNB-fondene, og at prisen var for høy.

– Når Finanstilsynet gjør vedtak slik de gjorde i DNB-saken, er det for å beskytte forbrukerne. Finanstilsynet er en svært viktig aktør for styrking av forbrukervernet, og det er vanskelig for oss å sitte stille og se på at deres arbeid tilsidesettes av domstolene, sier Flesland.

Forbrukerrådet jobber nå med å utforme en detaljert anke som skal leveres innen ankefristen 12. februar 2018.