Retten avviste DNBs forsøk på å blokkere historisk gruppesøksmål

6. januar, 2017

180 000 DNB-kunder er et viktig skritt nærmere å få tilbake 690 millioner kroner de har betalt for mye i fondsgebyrer, etter at tingretten sa ja til Forbrukerrådets gruppesøksmål.

Oslo tingrett har avgjort at Forbrukerrådets søksmål mot DNB kan fremmes som gruppesøksmål – norgeshistoriens største, og avviste DNBs krav om at sakene må fremmes av hver enkelt kunde.

– Dette er en historisk dag for norske forbrukere. Tingretten er tydelig på at saken egner seg som gruppesøksmål, hvilket vi også forventet da alle de 180 000 kundene har kjøpt samme produkt og til samme gebyrsats, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Gruppesøksmål er eneste måten disse kundene kan vinne frem med sine krav på. Å sende tusenvis av DNB-kunder enkeltvis inn i rettsapparatet er en praktisk og økonomisk umulighet.

Blir kjennelsen stående, er neste steg å vurdere selve gruppesøksmålet, som skal ta stilling til om aksjefondet var aktivt forvaltet slik DNB lovte kundene sine.

Les mer om hvorfor Forbrukerrådet saksøker DNB.

Finnes ikke gode alternativer

Under behandlingen i Oslo tingrett hevdet DNB at kundene har hatt ulik opplevelse og ulik forventning til produktene og at disse forskjellene umuliggjør et gruppesøksmål. DNB viste blant annet til kundene har mottatt salgsmateriell hvor enkelte ord er forskjellige. Banken påstod også at pilotsaker er en bedre søksmålsform, men avviser å binde seg av utfallet av slike saker.

– DNB ønsker et vingeklippet søksmål og argumenterer deretter. Bankens forslag om pilotsak er i virkeligheten ikke annet enn vanlige individuelle søksmål, hvor det blir opp til DNB å vurdere om dommen skal gjelder de øvrige 180 000 kundene, sier Randi Flesland.

DNB tar æren for børsoppgangen      

DNB hevder også at de fleste kundene opplevde positiv avkastning og at det derfor ikke er grunnlag for å klage inn fondet.

– Oslo Børs hadde selvsagt steget med eller uten DNBs hjelp. Søksmålet gjelder naturligvis ikke børsens utvikling. Søksmålet gjelder fondsgebyrene kundene har betalt, sier Randi Flesland.

– Det er særdeles lite tillitsvekkende når en bank, som fremstiller seg som en kunderådgiver, med største selvfølgelighet driver ren villedning av kundene sine.