Pensjon fra egen sparing

Vi kan ikke gi deg svaret på hvor mye du bør spare selv til pensjon, men vi gir deg oversikten over produkter og priser. Da blir det enklere for deg å sammenlikne.

Mange måter å spare på

Det finnes mange måter å spare til pensjon på. Felles for dem alle er at du setter noe av din inntekt til side i dag, for at du skal kunne nyte godt av dette senere – når du blir pensjonist. Finansbransjen tilbyr ulike produkter for sparing til pensjon. Vi gir deg oversikten. En ting er sikkert; lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Nedbetaling av gjeld kan for mange være en god form for sparing.

Egen pensjonssparing kan være så mangt. Mange sparer ved å investere i egen bolig. De fleste som kjøper bolig tar opp lån, og sparingen består i at du bruker store deler av yrkeslivet til å betale ned gjelden. Andre plasserer sparepengene i for eksempel bankinnskudd, rentefond, kombinasjonsfond, aksjefond eller ulike former for pensjonsprodukter.

Her skal vi se nærmere på produkter som særlig benyttes til sparing til pensjon.

Nebetaling av gjeld som sparing

Før du eventuelt investerer i et finansielt produkt som sparing til pensjon, bør du alltid spørre deg om du heller burde nedbetale på gjeld først.

Det er nemlig noen enkle sammenhenger og forhold som det er viktig å være oppmerksom på:

  • Nedbetaling av gjeld gir helt sikker avkastning!
  • Hvis du nedbetaler gjeld, vil avkastningen på sparingen være lik lånerenta på gjelda som blir nedbetalt.
  • Nedbetal alltid den dyreste gjelda først. Det er gjelden med høyest rente som skal betales ned først. Dette vil som regel være kredittkortgjeld og annen forbruksgjeld uten pant i fast eiendom.
  • Privatøkonomien blir mindre sårbar jo lavere gjeld du har.
  • Først når du har kvitta deg med kredittkort – og forbruksgjelden kan du vurdere å investere i finansielle produkter som sparing til pensjon.
  • Det produktet du investerer i må ha en forventet avkastning som er høyere enn den høyeste lånerenten din. Hvis det ikke er tilfelle så må du forvente å tape penger.
  • Det er bedre å nedbetale gjeld enn å investere i rentefond eller spareprofiler med lav risiko. Det er fordi avkastninga fra rentefond som regel er lavere enn lånerenten.

IPS

Hva er IPS?

IPS står for Individuell Pensjonssparing. I denne ordningen kan du investere inntil 15.000 kroner i året i en individuell pensjonsordning med rett til inntektsfradrag i skattemeldingen. Fullt sparebeløp betyr i første omgang en reduksjon i skatten på 3.300 kroner (Skattesats for alminnelig inntekt er 22%). Den reduserte skatten er imidlertid bare utsatt skatt. Skatten skal betales til slutt, når pengene tas ut av pensjonsordningen. Det skal ikke beregnes formuesskatt av oppspart pensjonskapital. Utbetaling fra IPS kan tidligst starte fra du er 62 år.

Du kan velge fond og spareprofiler for pensjonssparingen. Avkastningen beskattes først når pensjonen utbetales, og beskattes da som alminnelig inntekt (p.t 22%).

Kapitalforsikring

Kapitalforsikring med investeringsvalg er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt som tilbys av de fleste selskapene som et produkt for sparing til pensjon. Kapitalforsikringen kalles da gjerne Pensjonssparekonto, Investeringskonto, Fondskonto, PensjonSpar, Ekstrapensjon, Flexipensjon og liknende. Felles for alle disse produktene er at du investerer i fond og spareprofiler gjennom en kapitalforsikring. Poenget med disse forsikringsproduktene er ikke selve forsikringselementet, men å kunne tilby et fleksibelt produkt for sparing. Skattereglene har tidligere vært en driver for utviklingen av produkter basert på kapitalforsikring.

Slik fungerer sparing til pensjon i kapitalforsikring med investeringsvalg

Når du investerer i fond eller spareprofiler gjennom en kapitalforsikring, eier du ikke selv aksjene eller aksjefondene, men sparesaldoen din er knyttet til dine investeringsvalg gjennom forsikringsselskapet. Du «linker» deg til utviklingen i fondet eller spareprofilen gjennom forsikringsselskapet. Produktet kalles derfor ofte også «Unit Link». Du som eier av en kapitalforsikring med investeringsvalg er derfor avhengig av at forsikringsselskapet ikke går konkurs, for at du skal ha dine pensjonsmidler i behold.

Investering i kapitalforsikring kan gi deg tilgang til spareprofiler som ikke et tilgjengelig utenfor produktet.

Utbetalingsregler:

Du bestemmer når pengene skal utbetales. Sparesaldo kan disponeres fritt av forsikringstaker og er ikke bundet til en spesiell alder.

Forsikringen – Hva skjer hvis jeg dør?

Produktet inneholder en mindre livsforsikring for at det skal kunne klassifiseres som et forsikringsprodukt og omfattes av tilhørende skatteregler. Selve livsforsikringen er vanligvis 1 % av sparesaldo (5 % hos noen selskaper). Du betaler for livsforsikringen. Dette trekkes direkte fra din sparesaldo. Vær oppmerksom på at risikopremien øker i takt med alder. Ved forsikringstakers død, vil sparesaldo tilfalle arvingene etter lov og testamente. Forsikringstaker kan bestemme hvem som skal få livsforsikringen (1 eller 5 % av sparesaldo) gjennom å opprette en begunstigelse på avtalen. Hvis det ikke er oppnevnt begunstiget går forsikringssummen til ektefelle. Er det ikke ektefelle, går også forsikringssummen til arvinger etter lov og testamente.

Eksempel: Er sparesaldo kr 100.000,-, vil det ved forsikringstakers død bli utbetal kr 101.000,- som er summen av sparesaldo på kr 100.000,- og forsikringssummen på kr 1.000,- (1 % av sparesaldo).

Skatt:

Realiserte gevinster i en kapitalforsikring skal beskattes basert på en fordeling mellom avkastning som kommer fra aksjeavkastning og avkastning som kommer fra renteavkastning. Vektene for fordelingen mellom aksjeavkastning og renteavkastning avgjøres som et snitt av fordelingen mellom aksjeverdier og renteverdier i kapitalforsikringen, målt årlig og første gang per 1. januar 2019. Beregning av realisasjonsgevinst for aksjedelen skjer på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden.

  • Utdeling med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges kun som aksjeutbytte.
  • Utdeling med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges kun som renteinntekt.
  • Utdeling med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente etter vektingen over.
  • Avkastning som er definert som aksjeavkastning får skjermingsfradrag og beskattes ellers som aksjeinntekt (37,84% fra 2023)
  • Avkastning som er definert som renteinntekt beskattes som kapitalinntekt med skattesats for alminnelig inntekt (22%)
  • Ikke gevinstbeskatning ved bytte av fond eller spareprofil
  • Sparesaldo er ikke fritatt for formueskatt.
  • Aksjeandelen vil få en rabatt ved beregning av formuesskatt. Kun 80% (for inntektsåret 2023) av verdien av aksjeandelen beregnes som formue på skattemeldingen.  

Sparing i fond

Foruten produkter spesielt brukt til sparing til pensjon, som IPS og kapitalforsikring, vil det ofte være aktuelt å spare til pensjon ved investering i fond. Ved langsiktig sparing - med tidshorisont på over 10 år - vil som regel et globalt indeksfond gi den beste avkastningen i forhold til risiko. Sparer du langsiktig på bankkonto eller i rentefond vil du dessverre gå glipp av den meravkastningen som langsiktige investeringer i aksjemarkedet gir.

Høyere gebyrer hos flere selskaper

Flere av selskapene som tilbyr kapitalforsikring med investeringsvalg har knyttet et administrasjonsgebyr til produktet. Dette kommer i tillegg til forvaltningsgebyret som ligger i fondene og spareprofilene. Du må som nevnt også betale for livsforsikringen som ligger i produktet (1 eller 5 % av sparesaldo). Ofte vil det i sum være dyrere å investere i aksjer og aksjefond gjennom en kapitalforsikring enn å investere direkte i fond.