Pensjon fra jobb i privat sektor

Pensjonsordninger i privat sektor

I privat sektor kan du ha en av følgende ordninger:

• Innskudsspensjon
• Ytelsespensjon
• Hybridpensjon

Hva som skiller disse ordningene kan du lese mer om lenger ned. Sjekk menyen til venstre for direkte inngang til de ulike ordningene.

Hvor finner jeg ut hva jeg har i pensjon?

Oversikt over dine pensjonsavtaler fra jobber i private bedrifter finner du på Norsk Pensjons hjemmesider. Her kan du logge deg på og finne ut hva du har i sparesaldo, samt hvilke pensjonsprodukter du har:

Kan jeg selv bestemme hvilket pensjonsselskap jeg vil spare hos?

Dersom du jobber i en privat bedrift som gir deg innskuddspensjon (se under), kan du selv bestemme hvilket selskap som skal forvalte pensjonen din. Det er fordi du i så fall har noe som heter Egen Pensjonskonto. De aller fleste som jobber i private bedrifter har innskuddspensjon med Egen pensjonskonto.

Dette bør du gjøre - vår 1-2-3 liste for å velge pensjonsleverandør:

1. Logg deg inn på norsk pensjon og få oversikt over hvem arbeidsgivers pensjonsleverandør er. Sjekk der hva denne leverandøren tar i gebyrer for avtalen din.
2. Sammenlign med andre selskaper. I Forbrukerrådets Gebyrsjekk finner du alle selskapene du kan velge som selvvalgt leverandør av Egen pensjonskonto. Her fremgår det hvilke gebyrer som gjelder for de enkelte selskapene, og du kan dermed sammenlikne disse med forvaltningsgebyrene som gjelder hos arbeidsgivers leverandør av Egen pensjonskonto.
3. På bakgrunn av opplysninger fra Norsk Pensjon og Gebyrsjekken skal du nå ha et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta et opplyst valg. Dersom du ønsker å bli hos din arbeidsgivers leverandør, behøver du ikke foreta deg noe. Ønsker du å velge et annet selskap enn din arbeidsgivers leverandør, ta direkte kontakt med selskapet du ønsker å bruke.

Innskuddspensjon

Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Hvor stor prosentandel av lønnen din pensjonsinnskuddet tilsvarer, kommer an på hvor god pensjonsordningen din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:

1. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G.
2. De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Det er arbeidsgiver som betaler gebyrene knyttet til pensjonsbeholdningen som stammer fra nåværende arbeidsforhold. Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i pensjonsordningen.

Utbetalingsregler

Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år. Pensjonen skal utbetales minst 10 år og minimum til du fyller 77 år. Dette gir minimum 15 års utbetalingstid hvis du starter utbetaling ved 62 år. Utbetalingstiden settes likevel ned til det antall som er nødvendig for at årlig alderspensjon skal utgjøre ca. 20 % av G (folketrygdens grunnbeløp). I disse tilfellene vil du få en høyrere utbetaling (ca. 20% av G), men over færre år.

Ytelsespensjon

Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen – sammen med en antatt pensjon fra folketrygden –  skal utgjøre en  bestemt prosent av sluttlønn. 

Pengene er dine, men du får ikke begynne å bruke dem før du er 62 år. Pensjon fra jobben, pluss standardberegnet pensjon fra folketrygden skal til sammen utgjøre en viss prosentandel av lønnen du har når du slutter. Pensjonsnivået varierer avhengig av hvor god ordning det er på jobben hos deg. Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i pensjonsordningen.

Som for alle tjenestepensjonsordninger er maksimal lønn som teller med på 12 G (ca. kr 1.490.000,-). Har du ytelsespensjon må du ha minimum 30 år i ordningen og være 67 år for å kunne få fulle ytelser. Har du mindre enn 30 år i ordningen, blir pensjonen avkortet.

Utbetalingsregler

Du kan ta ut pensjonen fra du er 62 år, men da blir det årlige pensjonsbeløpet lavere, siden pensjonen skal betales ut over lengere tid. Ytelsespensjon i privat sektor er vanligvis livsvarig. Det betyr at den betales ut månedlig, resten av livet, fra det tidspunktet du begynner å ta ut pensjon. 

* Utbetalingstiden kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette kan selskapet gjøre uten avtale med deg.

* Du kan kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

* Du og pensjonsselskapet kan avtale at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Hybridpensjon

Jobber du et sted der arbeidsgiver har valgt hybridpensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen din inn til din pensjon.

Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst når du er 62 år. Hybridpensjon har elementer i seg fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon – derav navnet hybridpensjon. Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i pensjonsordningen.

Innskuddssatsene varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:

• Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G.
• De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Ettersom kvinner statistisk lever lenger enn menn, skal arbeidsgiver også betale et tillegg for kvinner. Kvinnetillegget er ment å sørge for at forventet årlig pensjon skal være lik for kvinner og menn. Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen. Det er også arbeidsgiveren som bestemmer hvilken type hybridpensjon som gjelder i arbeidsforholdet. 

Arbeidsgiver kan velge mellom tre ulike typer hybridpensjon, som gir ulike måter å regulere pensjonsopptjeningen på. De ulike typene hybridpensjon er:

• G-regulering, som betyr at pensjonsbeholdningen din stiger i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp (G). G reguleres i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet.
• 0-garanti, som betyr at pensjonsplasseringene dine ikke kan gi tap fra år til år (minste årlige avkastning skal være lik 0%)
• Fritt investeringsvalg, som betyr at pensjonen din stiger og synker i takt med utviklingen i de fondene/spareprofilen du har valgt.

Utbetalingsregler

Pensjonen kan utbetales fra tidligst 62 år. Utbetalingen er vanligvis i utgangspunktet livsvarig. Utbetalingen kan også være tidsbegrenset. I så fall skal pensjonen som hovedregel utbetales minimum til fylte 80 år og minimum i 10 år. Har du en ordning med tidsbegrenset utbetalingstid, kan du kreve å få denne omgjort til livsvarig utbetalingstid. 

Uavhengig av om pensjonen i utgangspunktet er etablert som livsvarig eller opphørende, er det normalt slik at utbetalingstiden settes ned til det antall år som er nødvendig for at årlig pensjon utgjør omtrent 30 % av G. 

Privat avtalefestet pensjon (AFP)

AFP i privat sektor er en livsvarig pensjonsordning. AFP kan tas ut fra du fyller 62 år, forutsatt at du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene. AFP er en livsvarig ytelse i tillegg til pensjon fra folketrygden.

For å få AFP i privat sektor må du jobbe i en AFP-bedrift. Det betyr at arbeidsgiveren har en tariffavtale som har AFP som gjelder der du jobber.

For å kvalifisere til AFP må du oppfylle en rekke vilkår. Disse finner du oversikt over på nettsidene til Fellsordningen for AFP: