Våre prioriteringer

Redusere bruken av manipulerende design

Selskaper bruker manipulerende design for å dytte, manipulere og lure forbrukere til å ta valg som først og fremst er i selskapets interesse. Dette fører blant annet til at forbrukere ender opp med å bruke mer tid, penger eller dele flere personopplysninger enn ønsket.

Forbrukerrådet har i flere år dokumentert hvordan dette foregår gjennom rapportene «Deceived by design», «Every step you take», «You can log out, but you can never leave», «Insert Coin» og «Lei av å bli lurt» med påfølgende klager til tilsyn og brev til virksomheter.

Rapportene dokumenterer ulike måter manipulerende design utnyttes på for å oppnå virksomheters interesser, på bekostning av forbrukeres autonomi og rettigheter. Rapportene gjennomgår også den teoretiske bakgrunnen for manipulerende design, og hvilke skader manipulerende design kan lede til.

Forbrukerrådet vil også prioritere dette arbeidet høyt videre og påvirke bransje og myndigheter til å tettere følge opp manipulativt design.

Få på plass forbud mot overvåkningsbasert markedsføring

Hver dag utsettes forbrukere for omfattende kommersiell overvåkning når vi beveger oss rundt på nett og i den fysiske verden. Informasjon om hva vi liker, hva vi kjøper, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle orientering, vårt politiske ståsted og mye mer samles inn, sammenstilles og benyttes til å målrette reklame.

Innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om oss bryter ikke bare med vår rett til privatliv, men gjør oss sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel. Dette skader både oss forbrukere og samfunnet som helhet.

EU innførte nylig et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring rettet mot barn og basert på særlige kategorier av personopplysninger. Forbrukerrådet vil arbeide for at regelverket også omfatter all overvåkningsbasert markedsføring.

Styrke forbrukervernet for tilkoblede produkter

EU fremmer i «Cyber Resilience Act» en rekke forslag knyttet til sikkerhet, tilsyn og sanksjoner ved produksjon og salg av internettilkoblede produkter. Forbrukerrådets tester og internasjonale kampanjer knyttet til internettilkoblede leker og smartklokker for barn har blant annet blir fremhevet av EU-kommisjonen som viktige grunnlag for regelverket.

Forbrukerrådet vil jobbe for at norske myndigheter arbeider for at forslaget vedtas på europeisk nivå, og at det nye regelverket blir utformet, implementert og håndhevet på en måte som ivaretar sikkerhet og forbrukerrettigheter på en god måte.

Skape en tryggere digital barndom

Barn og unge bruker digitale tjenester i skolen, for å holde kontakt med venner og til underholdning. Utviklingen har åpnet dørene på vidt gap for de som markedsfører til unge.

Samtidig er reglene om markedsføring er i liten grad tilpasset den digitale hverdagen barn og unge lever i. Forbrukerlovgivningen er fragmentert, uoversiktlig og med uklar ansvarsfordeling mellom tilsynsmyndighetene. 

Forbrukerrådet vil i samarbeid med Barneombudet arbeide for at det blant annet oppnevnes et offentlig utvalg som får i mandat å gjennomgå regelverket som berører barn som forbrukere med sikte på å sikre dem et helhetlig forbrukervern.

Styrke forbrukerrettighetene i møte med kunstig intelligens

Digitaliseringen fører blant annet til at stadig flere prosesser og tjenester automatiseres, som bidrar til effektivisering og kostnadsbesparelse. Samtidig kan slike automatiserte systemer sette etablerte forbrukerrettigheter under press. For eksempel kan kompliserte algoritmebaserte systemer kan undergrave muligheten til å vite hvorfor en beslutning tas, eller gjøre det umulig å protestere mot beslutningen. Det er også uavklarte spørsmål knyttet til hvordan ansvaret skal fordeles dersom et helautomatisert system fører til skade, og hvilke rettigheter forbruker eventuelt vil ha til kompensasjon.

Kompliserte automatiserte systemer omtales gjerne som kunstig intelligens (KI). Det arbeides i EU med nye regelverk for både anvendelsen av KI-systemer (AI Act), samt for ansvarsplassering ved skader som skyldes KI-systemer (AI Liability Directive). Forbrukerrådet følger disse prosessene tett, og vil arbeide for at forbrukernes rettigheter står i sentrum ved reguleringen, utviklingen og bruken av kunstig intelligens.

Jobbe for bedre tilgang og konkurranse i bredbåndsmarkedet

Norske forbrukere er langt på vei bundet til den leverandøren som først la bredbånd i nabolaget. Valgfriheten begrenses av lokale bredbåndsmonopoler og andre innlåsende mekanismer. Dermed blir også retten til å gå ut av avtalen ved endringer i priser og avtalevilkårene lite aktuell.

Kundetilfredsheten med bredbåndstilbyderne er også svært lav. Fire av ti kunder er misfornøyde med bredbåndet, ifølge Epsi Norges kundetilfredsmåling for 2022. Blant dem er det mange som føler at tilbudet koster mer enn det smaker. Det klages dessuten mye.

Forbrukerrådet vil arbeide for at fibernettene åpens for flere aktører på en måte som sikrer økt konkurranse, kundetilfredshet og innovasjon, blant annet ved å være en pådriver inn myndighetenes pågående arbeid med fremtidig regulering av dette markedet. Arbeidet med at alle også skal ha tilgang til god og fremtidsrettet kapasitet er også prioritert høyt

Sikre forbrukers tilgang til forbrukermarkeder

Forbrukerrådet gjennomførte i 2022 en stor undersøkelse som viser at vi har et samfunn hvor mange stenges ute fra forbrukermarkedene, og dermed opplever en ekstrem grad av utenforskap i samfunnslivet. Undersøkelsen viser blant annet at 43 prosent av oss har personer som vi hjelper med å bestille og betale for varer og tjenester (både offentlige og kommersielle). Hele 38 prosent sier at de har hatt problemer med å bestille eller betale for én eller flere varer og tjenester. Et betydelige mindretall forteller at de ikke disponerer maskinvare (f.eks. smarttelefon) og digitale instrumenter som i dag er sentrale for å kunne skaffe seg varer og tjenester i forbrukermarkedene.

Forbrukerrådet jobber for at alle forbrukere skal få adgang til nødvendige tjenester og forbrukergoder.