Våre prioriteringer

Mer og bedre konkurranse i dagligvaremarkedet

I Norge er det i hovedsak kun tre konkurrerende dagligvarekjeder; NorgesGruppen, Rema og Coop. I tillegg til å dominere detaljistleddet er kjedene tungt integrert i mange varegrupper i leverandørleddet. Det er også høy konsentrasjon med få og store aktører blant leverandørene. Forbrukerrådet skulle gjerne sett flere konkurrenter i både detaljist-, grossist- og leverandørleddet i dagligvarebransjens verdikjede. Vi jobber derfor for at myndighetene skal legge til rette for bedre konkurranse. En velfungerende konkurranse vil øke varemangfoldet og senke prisene ut til forbruker

Reduksjon av markedsføringspresset mot barn av usunn mat og drikke

Markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke er omfattende og utbredt over hele verden. Regulering av markedsføring av usunn mat og drikke anses ifølge WHO/OECD som et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge fedme og fedmerelaterte sykdommer over tid.  Forbrukerrådet arbeider for strengere retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge.

Produkter må utvikles med tanke på en god folkehelse

Våre matvarevalg er også med på å påvirke vår helse. I Norge er overvekt- og fedmetallene høye, både blant barn og voksne. Dette er igjen med på å øke risikoen for utvikling av alvorlige sykdommer som reduserer livskvaliteten og levetiden. Sunne valg kan være vanskelige dersom det er mangel på sunne alternativer eller mangel på informasjon om hva maten inneholder. Forbrukerrådet ønsker at det skal være enkelt å ta sunne valg. Dette krever at produkter på markedet utvikles med tanke på en god folkehelse.

Det skal være enkelt å ta trygge og informerte valg

At maten vi spiser skal være trygg er en grunnleggende forbrukerrettighet. Selv om vi i Norge har en god mattrygghet sammenlignet med de fleste land, blir den utfordret. Forbrukerrådet jobber for at det skal stilles strenge krav til de som produserer og omsetter mat. Vi arbeider for at det skal finnes god informasjon og åpenhet om bruk av stoffer i matproduksjon som kan ha konsekvenser for helse og miljøet.

Forbrukerinteressen på matområdet er betydelig. Maten skal være trygg, og det er viktig å vite hva man kjøper. Matinformasjon skal gi grunnlag for opplyste og gode valg. Matmerking skal gi forbrukeren nødvendig informasjon om hva maten inneholder, og gjøre det enklere å sammenlikne ulike matvarer. Det skal være enkelt å gjøre valg ut fra egne kriterier om det så er sunnhet, merke, ingredienser, kvalitet eller pris.

Et mer bærekraftig kosthold

Forbrukerne ønsker å ta bærekraftige matvalg av hensyn til egen helse, klima og miljøet. De ønsker sunne produkter, og at matproduksjonen gjennom hele verdikjeden har lavest mulig klimaavtrykk og foregår innenfor naturens tåleevne.

Forbrukerrådet mener at det må utvikles en helhetlig plan for å oppnå overgangen til et mer bærekraftig matsystem, der befolkningens behov for å kunne ha et bærekraftig kosthold må stå i fokus. En slik plan må ha som mål å redusere klimagassutslippene og beskytte naturressurser, biologisk mangfold, matjord, dyrevelferden og forbrukernes helse.