1953
Forbrukerrådet opprettes
Den 7. juli ble det vedtatt at Forbrukerrådet skulle opprettes. 11. september 1953 oppnevnte Regjeringen medlemmene i Forbrukerrådet, og 9. oktober hadde Forbrukerrådet sitt første møte.
1953
Den 7. juli ble det vedtatt at Forbrukerrådet skulle opprettes. 11. september 1953 oppnevnte Regjeringen medlemmene i Forbrukerrådet, og 9. oktober hadde Forbrukerrådet sitt første møte.
1955
I 1955 publiserte Forbrukerrådet sin første test; eggtesten. Skulle eggene kvalitetsmerkes eller ikke? Forbrukerrådet testet kvaliteten både på merkede og umerkede egg. Merkingen fortalte ingenting om kvaliteten. Dette førte til den første prinsipielle debatten om Forbrukerrådet sin virksomhet i Stortinget. En test som vi gikk seirende ut fra.
1958
De ulike avisredaksjonene ønsket ikke å publisere navnene på produkter nevnt i testene av frykt for søksmål. Fordi testene navnga produkter og kunne avsløre mangler som var viktige for forbrukerne å vite om, bestemte Forbrukerrådet seg for å skrive og distribuere egne rapporter. 1958 kom «Forbrukerrapporten», og var abonnementsbasert.
1962
I 1956 saksøkte Eilert Løvberg Forbrukerrådet for tapt salg av den importerte sitronessensen «Limoninia Vitaminica». Forbrukerrådet mente at essensen lett kunne lages hjemme til en tiendedel av prisen. I 1962 endte saken i Høyesterett der Forbrukerrådet vant med begrunnelsen om at rådet skal fungere som et organ som er til for å informere forbrukerne på en sannferdig måte.
1962
15. mars 1962 lanserte John F. Kennedy de fire grunnleggende forbrukerrettighetene: 1. Retten til trygge produkter, 2. Retten til å bli informert, 3. Retten til å kunne velge, og 4. Retten til å bli hørt. Disse ble kjent som FNs forbrukerrettigheter, og 15. mars er blitt den internasjonale forbrukerdagen.
1965
Forbrukerrådet arbeidet for utvidede åpningstider for å skape større tilgjengelighet for forbrukerne. Dette har vært en evig tilbakevendende sak, og så sent som i 2018 kom temaet om søndagsåpne butikker nok en gang på høring. Men det var på 80-tallet at åpningstidsreguleringen ble liberalisert etter at Tiny-butikkene solgte dagligvarer i helgene og ble ilagt bøter for det.
1969
Jenssenutvalget blir nedsatt i april 1969 for å vurdere Forbrukerrådets arbeidsoppgaver, sammensetning, organisasjonsform, finansiering og en del andre spørsmål. Utvalgets arbeid førte til mange av de endringene som skjedde på forbrukerområdet på 70-tallet.
1972-1975
På 1970-tallet ble tre viktige lover opprettet. Angrerettloven (1972) gav forbrukerne angrerett ved salg. I 1973 kom markedsføringsloven, og som følge av den ble Forbrukerombudet opprettet. Kjøpsloven av 1907 (senere forbrukerkjøpsloven) ble revidert i 1975 og omfavner rettighetene til forbruker.
1973-1975
Heimstellkontorene fantes i alle fylker og ble slått sammen med Forbrukerrådet, som dermed ble landsdekkende. Heimstellkontorene hadde i mange år laget ulike filmer fokusert mot ungdom og husmødre. De nye fylkeskontorenes største virksomhetsområder var å ta imot henvendelser fra forbrukerne, i dag kjent som veiledningstjenesten.
1978
Forbrukertvistutvalget (FTU) opprettes for å løse forbrukertvister som følge av den nye forbrukerkjøpsloven, og etter hvert håndverkertjenesteloven.
1984-1986
Forbrukerrådet, med styreleder Kristin Moe i spissen, refser bankene for deres høye gebyrer. Kampen mot bankgebyrer har i mange år vært en fanesak for Forbrukerrådet. I 1985 fikk vi også lov om kredittkjøp som begrenset korteiers ansvar ved tap.
1987-1988
«Det glade 80-tallet» fikk en brå stopp da industriindeksen Dow Jones falt med over 22 prosent på en dag høsten 1987. Dette var starten på en alvorlig gjeldskrise for forbrukerne i årene som fulgte. Halvering av boligprisene, tvangssalg og store tap etter sterk utlånsvekst førte til at mange satt igjen med gjeld til skyhøye renter som de ikke klarte å betjene.
1991
Flere store og små banker hadde gått konkurs og mange hadde store økonomiske problemer. Forbrukerrådet opprettet derfor en egen midlertidig økonomirådgivningstjeneste med rundt 40 ansatte som skulle hjelpe forbrukerne ut av økonomisk undergang.
1997
Forbrukerrådets splitter nye nettside lanseres om sommeren. De som allerede abonnerte på Forbrukerrapporten fikk tilgangen utvidet til å gjelde også på nett.
2002
Forbrukerrådet fikk en mer formell tilknytning til staten som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Dette var et resultat av nok en runde med gjennomgang av Forbrukerrådets virksomhet og organisasjonsform.
2008
Etter 20 år med trykte lister over låne- og innskuddsrenter ble Finansportalen lansert. Et digitalt, forbedret og utvidet tilbud. Finansportalen inneholder flere tjenester innen bank og finans.
2013
Etter seks år i rettsvesenet vant Ivar Røeggen og Forbrukerrådet mot DNB i Høyesterett. Røeggen hadde inngått en avtale om lånefinansierte spareprodukter med garantert avkastning. Dette endte med et tap på 230.000 kroner. DNB ble dømt for å ha gitt feil eller ufullstendig informasjon. Seieren påvirket utfallet av dommen til over 2000 småsparere i hele Norge.
2015
Strømpris.no ble lansert 31. august 2015 av forbrukerminister Solveig Horne og olje- og energiminister Tord Lien. Det ble også vedtatt en forskrift som pålegger alle strømsalgselskapene om å rapportere alle sine avtaler til portalen. Tjenesten systematiserer og rangerer alle avtalene i markedet.
2015
Forbrukerrådet lanserte «flykalkulatoren» i 2015. Tjenesten gjør det enkelt å beregne hva du har krav på når flyet ikke går som det skal. Kalkulatoren er oversatt til 25 språk og er tatt i bruk av 30 forbrukerorganisasjoner i Europa. Det er også utarbeidet en egen versjon til bruk for nettmedia.
2019
Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som aktivt forvaltet. I praksis kopierte fondet børsens aksjesammensetning, tilnærmet likt et indeksfond, som var seks ganger dyrere enn DNBs sammenliknbare indeksfond. Lagmannsretten konkluderte med at 180 000 fondskunder skulle få tilbake 345 millioner kroner av gebyrene betalt. Dette var en historisk forbrukerseier som vil disiplinere en hel bransje.
2021
De gjenværende fire regionskontorene og deres arbeidsoppgaver flyttes fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet. Dermed hadde Forbrukerrådet ikke lenger tvisteløsningsoppgaver, og dette gjorde Forbrukerrådet til en interessepolitisk organisasjon.
1953
1955
1958
1962
1962
1965
1969
1972-1975
1973-1975
1978
1984-1986
1987-1988
1991
1997
2002
2008
2013
2015
2015
2019
2021
Inger Louise Valle er antakelig Forbrukerrådets mest innflytelsesrike medarbeider. Hun begynte som juridisk konsulent hos oss og endte som forbrukerstatsråd i 1971 – og hadde en finger med i spillet i alle de viktigste forbrukerlovene: markedsføringsloven, kjøpsloven og angrerettloven.
Bjerkholt var forbrukerstatsråd for Familie- og forbrukerdepartementet fra 1955-1965. Det var Bjerkholt som måtte opp på pidestallen og forklare hvorfor Forbrukerrådet ikke skulle disiplineres i forbindelse med eggtesten.
Kristin Moe er mest kjent for å ha endret styrelederrollen og gjort den synlig. Hun er den klart mest profilerte styreleder vi har hatt, og tok plassen som den mest sentrale talspersonen. Moe utfordret både samfunnet rundt oss på vegne av forbrukeren, men også organisasjonen selv, ved å være svært proaktiv.
Advokat Gerd Benneche var med i Forbrukerrådet helt fra begynnelsen, og skapte som informasjonsansvarlig mye av gjennomslaget vårt. Hun var blant dem som opprettet Forbrukerrapporten, og jobbet for å få gjennomslag for å navngi dårlige produkter i publiserte tester.