Om test av drikkeflasker

23. august, 2018

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har testet flaskene på oppdrag fra Forbrukerrådet med tanke på utlekking av helse- og miljøskadelige stoffer.

Utlekkingen er målt med utgangspunkt i standard testmetoder for dette formålet. Dette innebærer at flaskene etter å ha blitt vasket innvendig er fylt med vann i 24 timer ved 40 grader Celsius før mengden utlekket stoff måles i flaskevannet.

Alle de organiske stoffene flaskene er testet for, er forbundet med helse og miljøfare. Noen er enda farligere enn andre, men det er ingen som er uproblematiske, selv om noen er tillatt å bruke i påvente av at det legges frem mer sikker dokumentasjon på toksikologiske egenskaper.

Regulerte stoffer kan ses på som en slags verstingliste blant stoffer som allerede er ille. Det foreligger dokumentasjon som tydelig viser hvor stor helsefaren er, og gjennom politisk beslutninger, som gjerne tar flere år, er det besluttet å begrense eller forby stoffet.

Om rangeringen

Produktet rangeres som grønt dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:

Produktet inneholder færre enn fem skadelige organiske forbindelser med en samlet konsentrasjon under 200 ng/liter
Inneholder ikke regulerte stoffer over 1/100 av gjeldende grenseverdier

Produktet rangeres som rødt dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:

Produktet inneholder mer enn 15 skadelige organiske forbindelser med en samlet konsentrasjon over 5000 ng/liter
Inneholder regulerte stoffer over gjeldende grenseverdier
Produktet rangeres som gult dersom det verken kan klassifiseres som grønt eller rødt

Krevende å vurdere helserisiko

Plastproduktet kan i potensielt inneholde tusenvis av ulike kjemiske forbindelser, men i praksis snakker vi om noen hundre stoffer som benyttes i betydelige kvantum. Utlekking øker med økende temperatur, synkende pH, fettløselig innhold, økende oppbevaringstid, mekanisk påkjenning/sprekkdannelse (for eksempel at barna tygger på flaskene), og økende levetid på plasten

Det er svært krevende å vurdere faktisk helserisiko som bruk av hvert enkelt produkt representerer. Da må det gjøres en vurdering av doser av hvert enkelt stoff som normal bruk av produktet vil eksponere en konsument for. Disse dosene må så sammenlignes med toksikologiske testdata. Ved sammenligning av eksponeringsdoser med verdier for NOAEL, TDI eller tilsvarende vil det være mulig å si mer sikkert hvorvidt bruk av produktene representerer en reell helserisiko for konsumenten.

Stoffer på prioritetslisten som er påvist i flasketesten

(kilde: miljøstatus.no)

Abonner på vårt nyhetsvarsel