1 av 3 leietakere sliter med å holde boligen varm
24. september, 2024
Mange som leier bolig fryser hjemme, viser en ny rapport. Hos hver femte leieboer setter kulda inn lenge før gradestokken bikker null. Nå forventer Forbrukerrådet at det kommer bedre støtteordninger for energieffektivisering i leieboliger.
Når du ikke får varmet opp boligen din til et akseptabelt nivå, regnes det som energifattigdom. Tidligere har ikke dette vært et utbredt problem i Norge, men tall fra både SSB og SIFO viser at de siste årenes høye strømpriser gjør at stadig flere sliter med å holde boligen varm.
I en ny rapport har Forbrukerrådet sett på oppvarmingsmuligheter og energifattigdom i norske husholdninger. Vi har funnet mange tegn på energifattigdom i befolkningen, og tallene viser at det er spesielt utbredt blant den millionen nordmenn som leier bolig.
– Det er et økende problem at folk bor i kalde hjem, der særlig mange av de som leier fryser allerede lenge før gradestokken bikker null. Dette går spesielt hardt utover barnefamiliene, der mange oppgir at det går ut over fysisk og psykisk helse, og at de må prioritere strømregningen framfor deltakelse i sosialt liv og aktiviteter, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Rapporten viser at 35 prosent av leietakerne sliter med å holde sentrale rom i hjemmet sitt varme på kalde dager, og at for hver femte leietaker starter problemene før det blir minusgrader ute.
Blant boligeierne er oppvarming av boligen på kalde dager et problem for 17 prosent.
Hovedfunn fra rapporten
- 1 av 5 opplever det som litt eller veldig vanskelig å holde sentrale rom i boligen varme på kalde dager. Dette gjelder 35 prosent av leietakerne og 17 prosent av boligeierne
- For hver femte leietaker starter problemene allerede når det er mellom 0 og 10 plussgrader, mens det for de fleste som eier, først er problemer når det er minusgrader
- Leietakerne har i større grad problemer med trekk, at boligen er dårlig isolert, og at varmekildene er lite effektive
- Blant leieboerne som har problemer med å holde boligen varm, har kun en tredjedel kontaktet utleier. De frykter å være til bry, få økt husleie eller miste leiekontrakten, eller vet ikke om muligheten
- Tallene viser mange tegn på energifattigdom i den norske befolkningen generelt, og at dette er mer utbredt blant de som leier bolig
- Barnefamiliene opplever større belastninger og helseproblemer, og foreldre i disse familiene bekymrer seg mer enn andre
- Nær 4 av 10 ikke har gjort noen energieffektiviseringstiltak på boligen, verken enkle, som å bytte til LED-pærer, eller mer omfattende, som etterisolering. Det er flere boligeiere enn leietakere som har gjort tiltak
- 86 prosent av befolkningen har endret vaner eller livsstil for å spare strøm
Tør ikke ta opp problemene
Når de blir spurt om hva som gjør at det er vanskelig å holde på varmen, svarer de fleste at boligen er trekkfull og dårlig isolert. Mange peker også på lite effektive varmekilder og at dårlig økonomi spiller inn.
– Vi ser at leieboere skårer høyere enn boligeierne på samtlige årsaker til at det er vanskelig å holde boligen varm. Særlig er forskjellen stor når det gjelder problemer med trekk fra vinduer og dører, og det å rett og slett ikke ha råd til å varme opp tilstrekkelig, forteller Blyverket.
Samtidig oppgir et mindretall av leietakerne som fryser hjemme at de har turt å ta opp problemet med utleier.
– Mange kvier seg for å ta opp dette med huseier, fordi de er bekymret for å være til bry, få høyere husleie eller bli oppsagt fra leieforholdet hvis de ber om tiltak som kan gjøre boligen mer energieffektiv, forklarer Blyverket.
Utleiere på sin side har imidlertid lite insentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i leieboliger, siden det vanligvis er leietakerne selv som betaler for strømmen.
– Enøk et forsømt område
Forbrukerrådet mener de nye funnene viser at energifattigdom har vært en blindsone for politikerne, og at det er på høy tid med støtteordninger som treffer økonomisk sårbare forbrukere, uavhengig av om de leier eller eier.
– Manglende energieffektivisering, spesielt i leieboliger, er et forsømt område i norsk politikk, til tross for at om lag hver fjerde husholdning er leietakere. Dette står i sterk kontrast til hvordan tematikken er behandlet i mange av våre naboland og EU. Konsekvensene er ikke bare dårligere livskvalitet, men også et unødvendig høyt energiforbruk, det er ikke bærekraftig, sier Blyverket.
Stortinget har tidligere vedtatt et mål om redusert energibruk på 10 TWh i eksisterende bygg sammenlignet med 2015.
For å nå målet må alle husholdninger med. Derfor mener Forbrukerrådet at det trengs en forutsigbar opptrappingsplan med gradvis strengere krav til energigrad i leieboliger. Parallelt må det på plass støtteordninger som gjør det mulig å få til energitiltak uten å øke husleiene dramatisk.
– Vi forventer at myndighetene aktivt prioriterer arbeidet med energieffektivisering. Husbankens støtteordning som i dag kun gjelder kommunale leieboliger, bør utvides slik at den treffer flere leietakere. I tillegg må tilskuddssummen økes, slik at den i større grad dekker det reelle behovet i befolkningen, sier Inger Lise Blyverket.
– Myndighetene bør også få på plass informasjonspunkter for energieffektivisering, såkalte one-stop-shops, der forbrukere kan få praktisk, juridisk og finansiell hjelp til å gjennomføre energikartlegging og effektive tiltak i boligen sin.
Linn Elise Jakhelln
Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og bærekraft
Om rapporten Kalde hjem – Energieffektivisering og energifattigdom i leieboliger
Forbrukerrådet har undersøkt ulikheter i oppvarmingsmuligheter, energieffektivisering og energifattigdom mellom de som leier, og de som eier bolig.
Vi har fått gjennomført en representativ Ipsos-undersøkelse med 2 603 respondenter folk over 18 år, derav 447 leieboere. Dataene er samlet inn i mars og april 2024.
Vi har også gjort dybdeintervjuer med 11 forbrukere som leide bolig vinteren 2023/24 og hadde problemer med å holde boligen varm.
