Klager inn Metas bruk av personlig innhold til KI-trening
6. juni, 2024
Meta har varslet at de vil benytte brukernes informasjon til å trene kunstig intelligens (KI). Forbrukerrådet reagerer sterkt, og klager nå inn selskapet for brudd på personopplysningsloven.
Brukere av Facebook og Instagram har den siste tiden mottatt varsel fra Meta om at selskapet fra 26. juni vil bruke bilder, innlegg og annen informasjon fra brukerne til å trene egne KI-modeller.
Hvis du ikke ønsker å være en del av selskapets treningsdata, må du søke selskapet om å slippe. Denne prosessen er bevisst gjort vanskelig gjennom manipulerende designgrep og uklar informasjon.
Forbrukerrådet mener dette er et klart brudd på personopplysningsloven og kravene til hvordan personopplysninger skal behandles, og klager nå inn Meta til Datatilsynet.
— Meta mangler lovlig grunnlag til å behandle brukernes personopplysninger til å trene opp KI-modeller. At selskapet i tillegg med overlegg har gjort det vanskelig å takke nei er også etter vår mening klart i strid med kravene i loven, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.
— Vi ber nå Datatilsynet vurdere lovligheten ved Metas praksis og sikre at selskapet opptrer i tråd med lovpålagte krav. Dette haster, da det ikke er noen vei tilbake når selskapet først har begynt å trene modellene på brukernes innhold.
— Her bør også myndighetene komme på banen å sikre at teknologiselskapene blir holdt ansvarlig, ikke minst ved at tilsynene er rustet til å møte utfordringene som kunstig intelligens medfører.
Klagen er utformet i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB, og blir sendt til både det norske datatilsynet og flere andre datatilsyn i Europa.
Si nei til Meta
Datatilsynet har uttalt de har mulighet til å stoppe Meta hvis praksisen viser seg å være ulovlig. Forbrukerrådet anbefaler samtidig at alle til selv å takke nei innen fristen.
— De færreste hadde forestilt seg at bilder av barn og familie, fest og ferie og alle mulige statusoppdateringer skulle benyttes til å trene KI. Det er også svært problematisk at vi ikke vet hvordan disse opplysningene vil bli brukt og kan møte oss i fremtiden, sier Inger Lise Blyverket.
— Dessverre er det ikke første gang Meta tar seg til rette med brukernes innhold, som vi har sett med Cambridge Analytica-saken, målretting av reklame, og opptrening av teknologi for ansiktsgjenkjenning.
Datatilsynet har utarbeidet en guide for hvordan du går frem for takke nei til Facebook og Instagram.
Oppsummering av klagen til Datatilsynet
Klagen tar for seg hvordan Meta mangler lovlig grunnlag til å bruke brukernes personopplysninger til å trene opp KI-modeller. Det er fordi:
- Meta ikke har noen legitim interesse i å bruke dataene til alle forbrukere i Norge til å trene opp modellene sine.
- Forbrukeres rett til vern av sitt personvern, for eksempel når det gjelder bilder fra gamle fester, poster om helseopplysninger eller legning, osv. må uansett åpenbart veie tyngre enn Meta’s interesse i å utvikle nye kommersielle tjenester.
Det er også en rekke problemer knyttet til Meta’s løsning, som gjør at varselet og påfølgende bruk av personopplysninger til trening av KI-modeller innebærer et alvorlig inngrep i personvernet:
- Det er urimelig vanskelig å protestere mot at Meta bruker opplysningene til den enkelte forbruker.
- Dersom man ikke protesterer mot Meta’s bruk av personopplysninger før 26. juni, kan sannsynligvis ikke KI-systemene ‘avtrenes’. Det er med andre ord ikke realistisk å protestere mot behandlingen etter Meta’s frist.
- Meta skriver selv at de ikke kan garantere at de klarer å skille mellom brukere som har protestert og ikke. Det betyr at opplysningene til den enkelte fortsatt kan bli brukt, selv etter at vedkommende har protestert.
Meta’s behandling bryter også med en rekke grunnleggende prinsipper i regelverket:
- Rettferdighet og gjennomsiktighet. Fordi Meta gjør det så vanskelig som mulig å protestere, og fordi Meta har gitt utilstrekkelig informasjon om hva personopplysningene faktisk brukes til.
- Formålsbegrensning. Fordi Meta grunnleggende sett sier at de kan bruke opplysningene til den enkelte til hva som helst, også til å bygge KI-systemer som senere kan brukes mot enkeltindividet. Dette kan være systemer som:
– KI-systemer som kan brukes til å politisk påvirkning, f.eks. ifm. valg
– KI-systemer kan brukes som assistenter
– KI-systemer som kan medvirke til eller ta ansettelsesbeslutninger - Dataminimering. Fordi Meta ikke begrenser seg utover at de ekskluderer chattesamtaler. For eksempel ser det ut til at Meta har tenkt til å bruke all informasjonen som er delt på tjenesten siden den startet på 2000-tallet.
Kort fortalt fastslås det i klagen at Meta bryter loven når de velger å bruke brukernes opplysninger til et nytt og særdeles vidt formål, nemlig å trene opp kunstig intelligens som videre kan brukes til ukjente formål.
Forbrukerrådet og noyb ber om at Datatilsynet tar umiddelbare steg før 26. juni og tvinger Meta til å stanse behandlingen fram til de opererer i samsvar med loven.
Øyvind H. Kaldestad
Kommunikasjonsrådgiver – digitale rettigheter og strøm
