Én av to unge bruker muskelbyggende kosttilskudd

23. september, 2024

En ny undersøkelse viser at halvparten av unge mellom 13 til 24 år bruker muskelbyggende kosttilskudd, som blant andre proteinpulver og såkalte «pre-workouts». — Helt unødvendig om vi har et normalt, sunt kosthold, sier Forbrukerrådet, som ønsker obligatorisk merking av innholdsmarkedsføring av kosttilskudd.

Markedet for kosttilskudd er i vekst, og markedsføringen retter seg ofte mot unge. Forbrukerrådet har derfor sett nærmere på bruken av kosttilskudd og kroppspress hos barn og unge mellom 13 og 24 år. Les hele undersøkelsen her.

Halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de bruker muskelbyggende kosttilskudd eller produkter som kan hjelpe musklene til å prestere bedre under trening (se liste over produkter i faktaboks).

Det å få muskler, og det å få muskler raskt, er særlig viktig for gutter og en viktig driver for bruken av muskelbyggende tilskudd, ifølge undersøkelsen. 

Bortkasta penger

— Har vi et normalt og variert kosthold får vi oss nok proteiner. Gode kilder til protein er for eksempel egg, melk, bønner, linser, fisk, kjøtt, nøtter og frø. Med mindre du er kroppsbygger, vil proteintilskudd i de aller fleste tilfeller være helt unødvendig, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Undersøkelsen viser at noen også erstatter hele måltider med proteintilskudd. Tilskudd som dette må ikke gå på bekostning av vanlig mat, understreker Blyverket.  

— Barn og unge bør ikke bruke pengene sine på noe som neppe har effekt, og i verste fall kan gi alvorlige helseplager, som angst, uro og svimmelhet. Dersom vi spiser normal og sunn mat vil vi være sikret et godt og balansert kosthold.

Et helseparadoks

Undersøkelsen viser blant annet at halvparten av de mellom 13 til 24 år bruker muskelbyggende kosttilskudd, og blant disse finner vi blant andre proteinpulver og såkalt «pre-workouts». Særlig sistnevnte kosttilskudd bekymrer Blyverket. 

— Foruten navn og design, som åpenbart appellerer til en yngre garde, inneholder disse blandingsproduktene blant annet mye koffein. Om du kjøper pre-workout fra utenlandske nettbutikker, kan de inneholde udeklarerte stoffer, eller til og med dopingmidler. På veien mot en sunnere kropp kan du altså ende opp med det motsatte, gjennom et inntak av helseskadelige stoffer, sier hun. 

Vil ha obligatorisk merking av reklame

Blyverket etterlyser tiltak mot markedsføringen av kosttilskudd, blant annet gjennom en obligatorisk merking av innholdsmarkedsføring, som «retusjert person»-merket til Forbrukertilsynet. En slik merking bør finnes på all innholdsmarkedsføring, også for produkter som ikke er kosttilskudd.

— Ofte er det vanskelig å se om noe er reklame eller ikke. Kosttilskuddsprodusenter markedsfører i tillegg produktene sine via «ambassadører» fremfor tradisjonelle influensere, noe vi mener er med på å viske ut skillet mellom betalt innhold og reelle meninger, sier Blyverket.

Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om barn og unges digitale oppvekst. Blyverket mener meldingen er en gylden anledning til å få bukt med et enormt markedsføringstrykk overfor barn og unge.  

— Vi forventer at politikerne ser på ordningen om obligatorisk merking av innholdsmarkedsføring som et av flere tiltak i arbeidet med å trygge barn og unges digitale hverdag. Det vil gjøre det enklere for alle parter – både for annonsørene, som får krystallklare regler å følge, og for oss forbrukere, som mer eller mindre umiddelbart vil kunne skille mellom reklame og «ekte» innhold, sier Blyverket. 

Undersøkelsen kan leses her.