– En bransjeomveltning som vil øke pensjonene

4. februar, 2019

DNB røsker trolig opp i en hel bransje med sitt overraskende store priskutt på fond.

DNB senker de årlige gebyrene på alle sine fond. Reduksjonen er i gjennomsnitt 25 prosent, ifølge Forbrukerrådets beregninger. DNB er den første aktøren i Norge som også endrer sin distribusjonsmodell for egne og eksterne fond som selges gjennom bankens salgskanaler. Det betyr at banken ikke lenger vil tjene mer på å anbefale dyre eksterne fond enn rimelige.

– Dette grepet reduserer den uheldige interessekonflikten mellom kunde og selger som har ledet mange nordmenn til å plassere sparepengene i unødvendig dyre fond, sier Jorge B. Jensen, direktør for finans i Forbrukerrådet.

Foto: Forbrukerrådet

– Vi måtte klype oss litt i armen

– Altfor lenge har avkastningen i fond blitt hemmet av høye årlige gebyrer. DNBs reduksjon av forvaltningshonorarer og lavere distribusjonskostnader vil ha stor betydning for hele fondsbransjen. Vi måtte klype oss litt i armen da vi så disse endringene, sier Jensen.

Fra før av har KLP vært ledende lavprisaktør i fondsbransjen. Norges største bank strekker seg i samme retning.

– Når Norges desidert største bank tar disse grepene, blir det vanskelig for de øvrige fondstilbyderne ikke å møte priskonkurransen. Vi tror derfor DNB nå røsker opp i hele bransjen. Tiden for å lede kundene inn i de dyreste fondene fordi det er til bankens beste er en forhistorisk forretningsmodell. All forskning viser at hovedregelen er at dyrt ikke har vært bedre enn billig i fondsbransjen, sier Jensen.

Fond med høye gebyrer – såkalte aktive fond – gir for de aller fleste fondstyper, lavere avkastning enn de billige fondene – såkalte indeksfond. Dette viser analyser Forbrukerrådet tidligere har publisert, samt øvrige undersøkelser fra uavhengige fagmiljøer.

De aktive fondene har riktignok gitt litt høyere avkastning enn indeksfond før gebyrene er trukket fra, men gebyrene har generelt oversteget meravkastningen med god margin og ført til at kundene har tapt på å eie dyre aktive fond fremfor rimelige indeksfond. Unntaket er Norges-fond. Lavere gebyrer er derfor avgjørende for hvilken avkastning kunden sitter igjen med.

Det handler om pensjonen til folk

Mye av folks fondssparing er til pensjon. Dersom hele fondsbransjen følger etter og setter ned prisene tilsvarende som DNB, anslår Forbrukerrådet at det vil gi forbrukerne en årlig gebyrbesparelse på 1,2 milliarder. DNBs priskutt gjelder også fond innenfor IPS og aksjesparekonto. Fondsmidler opptjent gjennom pensjonsordninger med investeringsvalg fra arbeidsforhold, er foreløpig utelatt fra priskuttet.

– Vi håper at DNB også lar sine kunder i både aktive innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis, ta del i prisreduksjonen. Det er ingen grunn til at disse kundene skal betale mer. Forbrukerrådet vil følge opp DNB for å forsikre oss om at prisnedsettelsen kommer alle kundene til gode, sier Jensen.

Mer om fond:
https://www.finansportalen.no/plassere-penger/