For dårlig merking av barnemat

1. april, 2025

En fersk rapport fra Forbrukerrådet viser at flere barnematprodukter ikke overholder kravene til Verdens helseorganisasjon (WHO). Vurderingene omfatter både problematisk markedsføring og ernæringsmessige mangler. Forbrukerrådet håper funnene i rapporten vil bidra inn i arbeidet med de nye kostrådene.

I rapporten Vet vi hva de minste spiser har Forbrukerrådet sett nærmere på 43 barnematprodukter som finnes på det norske markedet. Konklusjonen er at mange produkter ikke møter Verdens helseorganisasjons (WHO) krav for barnemat, både når det kommer til hva produktene inneholder, men også hvordan de markedsføres.

— Foreldre skal kunne stole på at barnemat som tilbys på markedet er sunn og basert på helsefaglige anbefalinger – uten villedende markedsføring eller selgende ord og uttrykk som ikke reflekterer næringsinnholdet i produktet, sier Aysha Grönberg, fagsjef for mat og helse i Forbrukerrådet.  

Mye sukker, for dårlig merking

— Forbrukerrådet fant hele 12 produkter som burde hatt merking om høyt sukkerinnhold på forsiden av pakken, ifølge modellen som ble brukt for vurderingen, fortsetter Grönberg.

I tillegg fant Forbrukerrådet 20 produkter som fikk ikke godkjent på minst ett ernærings- eller ingredienskrav. Les mer om hvordan vi har kartlagt markedet i faktaboks.

Forbrukerrådet mener også at kriteriene for merkingen «Uten tilsatt sukker» bør revurderes. Barnegrøtene fra Nestlé inneholder ikke mye sukker totalt sett, men måten produktene er sammensatt på, med hovedingrediensen «nedbrutt hvetemel» som blir til maltose – et stoff som faktisk er et sukker – gjør at merkingen «uten tilsatt sukker» ikke er berettiget.  

— Bransjen utnytter tidsklemma

Det må være enkelt og forståelig å se hva maten inneholder. En viktig del av Forbrukerrådets vurdering er derfor hvordan produktene markedsføres, og hva slags informasjon du finner på emballasjen.

Hele 38 av 43 produkter hadde selgende ord og uttrykk og påstander som ikke er godkjente, eller produktnavn som ikke samsvarte med det faktiske innholdet i emballasjen, slik som dette eksempelet:

Her gis det ingen informasjon om at produktet faktisk inneholder 94 prosent maismel, og bare 3,8 prosent jordbærpulver og 2 prosent bananpulver.

På baksiden av produktet er det også flere påstander om hvor bra produktet er, som «smakfull snacks som får barnet til å utforske nye smaker og spise selv», «smelter i barnets munn» og «enkelt å plukke opp og holde».

Dette kan føre til forvirring for stressa småbarnsforeldre, i følge Grönberg.

— Disse påstandene bør ifølge WHO-modellen ikke brukes. Påstandene gir inntrykk av at maten er spesielt bra for barn, for eksempel at den smaker godt, er lett å spise eller hjelper barnets utvikling. Dette er med på å påvirke foreldrenes valg, uten at det nødvendigvis er til det beste for barnet, sier hun, og fortsetter:

— Foreldre ønsker naturligvis det beste for barnet sitt, men mange har begrenset tid og kapasitet til å sette seg inn i alle detaljer. Dessverre vet industrien å utnytte tidsklemma, og markedsfører produktene sine med overdrevne påstander eller navn som ikke reflekterer innholdet i produktene.

Ikke et forbrukeransvar

Rapporten er sendt til Helsedirektoratet, som er i gang med utformingen av nye kostråd. De skal nå også inkludere kosthold og ernæring for barn fra fødsel. Grönberg håper direktoratet vektlegger funnene i rapporten inn i arbeidet, samtidig som hovedansvaret for å rydde opp hviler på produsentene og politikerne.

— Helsedirektoratet er nå i en viktig prosess, og vi håper funnene våre bidrar til at de nye kostrådene blir enkle å forstå og bruke for alle, uansett om man lager maten hjemme, eller om man kjøper den på butikken, sier Grönberg.

Rapporten sendes også til Mattilsynet, som har ansvaret for å føre tilsyn med at merkingen av matvarer er i samsvar med regelverket.

Grönberg understreker at også produsentene må ta ansvar for å levere mat som er både ernæringsmessig riktig og trygt merket og i tråd med offentlige helseanbefalinger, slik at småbarn får den næringen de trenger for en sunn utvikling.

— Styresmaktene må på sin side sørge for tydeligere reguleringer og strengere oppfølging, avslutter Grönberg.