Møt Forbrukerrådet på Arendalsuka 2023

11. august, 2023

Forbrukerrådet deltar på om lag 20 arrangementer på Arendalsuka. Vi skal blant annet debattere russetid, bærekraft, inkassomarkedet, personvern og kunstig intelligens. Oversikten finner du her. 

Mandag 14. august: 

Russetid i 1000 dager: For noen starter russetida allerede første dag på videregående. For andre starter den aldri. Er russetida i for stor grad preget av sosialt press, kommersielle aktører og dyre kontrakter? Osloskolen og Forbrukerrådet inviterer til debatt om hva som må til for å skape en mer inkluderende avgangsmarkering som treffer alle elevene. Russetid i 1000 dager – Arendalsuka 

Hvor skal arbeidsfolka bo? Gjør det noe at fagarbeidere og nøkkelpersonell for drift av byene må bosette seg langt unna? Eller at labre boligpriser i distriktene skaper boligmangel for tiltrengt arbeidskraft? Er fortsatt målet om eierskap viktigst eller må vi se etter løsninger som inkluderer mer leie? Hvor skal arbeidsfolka bo? – Arendalsuka 

Tirsdag 15. august: 

Er sertifiseringer eneste vei til bærekraftig handel? Som forbruker eller innkjøper vil vi ha enkle løsninger for å gjøre mest mulig bærekraftige valg. I Norge har vi fått den nye åpenhetsloven og det er ofte et stort fokus på sertifiseringer som en minimumsløsning. Kjøper du sertifiserte produkter har du handlet bærekraftig, tenker mange. Men er det så enkelt? Er sertifiseringer eneste vei til bærekraftig handel? – Arendalsuka (Streames) 

Gjelder ikke bærekraft på nett? Tekstiler, leketøy og kosmetikk vi kjøper i Norge og EU skal være fri for giftige kjemikalier. Elektronikkvarer skal ikke være brannfarlige. EU kommer også med regler om at produkter skal være mer holdbare og reparerbare. Tsunamien av miljøkrav fra EU merkes i Norge. Men gjelder kravene på nettet? Gjelder ikke bærekraft på nettet? – Arendalsuka 

Ombruk, reparasjoner og utleie: Hvordan skal vi få opp farten? Kjøp, bruk og kast dominerer stort hos norske forbrukere. Vi reparerer lite, kjøper lite brukt-varer, og kjøper framfor å leie. Alle er enige om at vi må legge om, men lite legges til rette. Hva kan vi gjøre nå – for å få opp farten? Ombruk, reparasjon og utleie: Hvordan skal vi få opp farten? – Arendalsuka (Streames) 

Plastmilliarden – penger og miljø på avveie: Hvert år betaler norske kommuner og innbyggere en regning på over én milliard kroner som egentlig produsenter av plastemballasje skulle ha betalt. Dagens ordninger for produsentansvar er full av hull og mangler. Plastmilliarden – penger og miljø på avveie – Arendalsuka 

Inkassomarkedet: Debatt om tidsaktuelle problemstillinger i inkassomarkedet. Tidsaktuelle problemstillinger i inkassomarkedet – Arendalsuka 

En genteknologilov for fremtiden: 6.juni leverte det offentlige genteknologiutvalget sin utredning om genteknologi. På møtet blir det innledninger fra ulike samfunnsaktører om deres syn på fremtidig regulering av genmodifiserte organismer (GMO). En genteknologilov for fremtiden – Hvordan ønsker vi å regulere genmodifiserte organismer (GMO)? – Arendalsuka (Streames) 

Live podkast med ledere om offentlige etaters omdømme og tillit: Apeland og Alltinget legger frem resultatene fra Traction offentlig på Arendalsuka, og i denne episoden diskuterer vi hva det betyr for offentlige virksomheter å ha tillit og være likt av folk flest, og hvordan ledelsen bør arbeide for å skape et godt omdømme. Lederliv live – Arendalsuka (Streames) 

Onsdag 16. august: 

Nasjonal personvernpolitikk – hvorfor det og hvordan? Hvordan løfte fram en nasjonal personvernpolitikk? Nasjonal personvernpolitikk – Hvorfor det og hvordan? – Arendalsuka (Streames) 

Status på bærekraftige investeringer: Norge og verden trenger kapital og investeringer for å gjennomføre en bærekraftig omstilling. Investeringer kan komme fra det offentlige og bedriftene selv, men en stor del av investeringene vil komme fra vanlige folk gjennom enten forsikringsfond, pensjonsfond eller egen privat sparing. Hvordan finansiere en bærekraftig framtid? Status på bærekraftige investeringer: Hvordan kan vi finansiere en bærekraftig framtid? – Arendalsuka  

Opplyste forbrukere – næringslivets ansvar? Hvordan få forbrukerne til å ta gode bærekraftige opplyste valg? Er det næringslivets ansvar? Politikerne? Forbrukerne selv? Opplyste forbrukere – Næringslivets ansvar? – Arendalsuka 

Finanskafé: Brukte bildeler og reparerte mobiler – er forbrukerne fornøyde med det? Sirkulærøkonomi er viktig dersom vi skal redde kloden. Men forretningsmodeller, nybilgaranti og forsikringsvilkår står i veien for sirkulærøkonomi dersom man for eksempel ønsker å reparere en ny bil med brukte bildeler. Og er forbrukerne egentlig fornøyd med noe gammelt når tror de får nytt? Vi utfordrer politikerne, interesseorganisasjonene og ikke minst forsikringsbransjen selv! Finanskafé: Brukte bildeler og reparerte mobiler – er forbrukeren fornøyd med det? – Arendalsuka (Streames) 

AI-forordningen – tvangstrøye eller nødvendig verktøy? Vil AI forordningen sørge for sikker og etisk bruk av AI for bedrifter og organisasjoner i Norge? Og mener norske bedrifter og organisasjoner at AI forordningen vil stagnere eller øke satsingen for AI tjenester? Blir AI forordningen en tvangstrøye eller er det et nødvendig verktøy? – Arendalsuka 

Kan AI være ansvarlig? Kan AI være ansvarlig? I august lanserer Oljefondet sitt syn på hvordan AI kan utvikles ansvarlig. I kjølvannet av det, inviterer vi til debatt der teknologi møter ansvarlige hensyn. Kan AI være ansvarlig? – Arendalsuka (Streames)  

Torsdag 17. august: 

Husmenn i eget hus? Inga Strümke og gode hjelpere utfordrer politikerne: Generativ kunstig intelligens (KI) har så massiv innvirkning på alle deler av samfunnet samtidig, at det er vanskelig å forstå konsekvensene. Det vi vet er følgende: Vi må bruke og utvikle teknologien på våre premisser. Hvordan får vi bukt med politikernes berøringsangst? Husmenn i eget hus? Inga Strümke og gode hjelpere utfordrer politikerne – Arendalsuka 

Bredbåndsmarkedet, lappeteppe eller mosaikk av muligheter? Tilgang til godt bredbånd er avgjørende for deltakelse i et digitalisert samfunn, næringsutvikling og innovasjon og bærekraft. Målet om at alle i Norge skal ha tilgang til 100Mbit/s innen utgangen av 2025 er innen rekkevidde. Samtidig er konkurransen om bredbåndskundene for svak og valgmulighetene for få. Bredbåndsmarkedet, et lappeteppe av aktører og teknologier, eller en mosaikk av muligheter? – Arendalsuka 

Veien til mer konkurranse og valgfrihet – et spørsmål rundt åpne nett: Norske forbrukere og bedrifter har begrenset valgfrihet og betaler betydelig mer for bredbåndstjenester enn hva de gjør i våre naboland. Det er i realiteten liten konkurranse i høyhastighetsbredbåndsmarkedet mange steder i landet. Hvordan kan vi sørge for at hele Norges befolkning får en stabil og rask internettforbindelse uten at det graves nye og overflødige fiberkabler. Veien til mer konkurranse og valgfrihet – et spørsmål rundt åpne nett – Arendalsuka 

Åpne bredbåndsnett – trussel eller mulighet: I juni publiserte NKOM sin markedsundersøkelse som la føringer for hvem som skal bli regulert. Hvilke muligheter og trusler gir dette for kundene og næringslivet? Og hva tenker egentlig myndighetene? Åpne bredbåndsnett – trussel eller mulighet? – Arendalsuka (Streames)  

Fri rettshjelp: Er førstelinjetjeneste svaret på dagens utfordringer? I juni publiserte NKOM sin markedsundersøkelse som la føringer for hvem som skal bli regulert. Hvilke muligheter og trusler gir dette for kundene og næringslivet? Og hva tenker egentlig myndighetene? Fri rettshjelp: er førstelinjetjeneste svaret på dagens utfordringer? – Arendalsuka 

Er det dagligvarebransjens feil når du kaster mat? Vi kaster en tredjedel av all mat som produseres i verden. Matsvinnet utgjør rundt 10% av de globale utslippene. Også i Norge er problemet stort, og selv om vi lenge har hatt tverrpolitisk enighet om å gjøre noe med matsvinnet er det fortsatt omkring 85 kg matsvinn som kobles til hver og en av oss i løpet av et år. Hvorfor fungerer ikke grepene som tas? Er det dagligvarebransjens feil når du kaster mat? – Arendalsuka