Ny fondsundersøkelse fra Forbrukerrådet – nedslående resultater

21. oktober, 2019

Forbrukerrådets nye undersøkelse viser lite sammenheng mellom pris og kvalitet på kombinasjonsfond.

Forbrukerrådet har gjennomført en undersøkelse av kombinasjonsfondsmarkedet. Dette er den første norske analysen som faktisk gjennomgår kvaliteten i den typen fond som dominerer nordmenns pensjonssparing – nemlig kombinasjonsfond. Etter gjennomgangen er rådet til forbrukere klart:

– Gå etter laveste pris. De dyre fondene er ikke mer lønnsomme enn de billige. Gebyrene spiser opp det du måtte få av meravkastning, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

Undersøkelsen har tatt for seg såkalte kombinasjonsfond og fondsprofiler – produkter som plasserer pengene dine i en kombinasjon av aksjefond og rentefond.

– Det er ingen holdepunkter i rapporten som underbygger at høyere pris gir høyere kvalitet, målt etter at gebyrene er trukket fra. Ved valg av fond, vektlegg derfor årlig gebyr fremfor historisk avkastning. Dersom forbruker kun skal vektlegge kun én faktor, velg årlig gebyr, sier Jensen.

Det er dessuten svært problematisk for forbrukerne å velge disse fondene basert på noe annet enn pris. Alternativet er basert på høyest meravkastning. Men mange kombinasjonsfond og fondsprofiler sammenligner seg nemlig mot referanseindekser som gir et svært feilaktig bilde av fondets prestasjon. Inntil fondsbransjen klarer å rydde opp i dette, er det vanskelig å anbefale forbrukerne å vektlegge fondets meravkastning. Forbrukerne blir i dag villedet av den historiske avkastningen.

Når ikke sine egne mål

Forbrukerrådet har også sett på fondenes generelle prestasjon. Det er undersøkt om kombinasjonsfondene, som gruppe, klarer å nå sine egne mål. Målet, som de tydelig kommuniserer til kundene, er å slå sin egen referanseindeks. Det klarer de ikke.

– Ingen av fondene viser stabil og kontinuerlig god prestasjon. De svikter rett og slett på sine egne målsettinger. Fondsprofilene ser noe bedre ut enn kombinasjonsfondene. De er både billigere og har gitt bedre avkastning, men alt i alt er ikke prestasjonene noe særlig å skryte av, sier Jensen.

Prisforskjellene er store, særlig blant kombinasjonsfondene. Det finnes enkelte fond som er svært billige. Forbrukerne finner kombinasjonsfondene på www.finansportalen.no, og fondsprofilene finnes her.

De billigste fondene i hver risikoklasse

* Flere fond med ulik risiko med likt gebyr.
** Årlig tilleggsbegyr på 400-500, begrenset til maks 1 % årlig.

Les hele undersøkelsen her

Kan du gjøre det selv?

I stedet for å kjøpe et kombinasjonsfond eller fondsprofil, kan du sette sammen en pakke på egen hånd. Den vil da bestå av både aksjefond og rentefond.

– Det er også mulig å spare litt gebyr på dette. Men målt mot de aller billigste kombinasjonsfondene og fondsprofilene, er besparelsen nå blitt svært liten. Det krever også en del av deg som forbruker – du må følge med, overvåke og rebalansere på egen hånd. Det er nok ikke en jobb alle ønsker eller har tid til å ta, forteller Jensen.

Hva er kombinasjonsfond?

• Kombinasjonsfond er et spareprodukt med moderat risiko, som plasserer pengene dine i en kombinasjon av aksjefond og rentefond. Kombinasjonsfond passer for dem som vil ha lavere risiko enn man får i et vanlig aksjefond.
• Det er to ulike typer kombinasjonsfond – kombinasjonsfond som forklart over, og såkalte fondsprofiler. Fondsprofiler er kombinasjonsfond du kun får kjøpt innenfor pensjonsprodukter. Her er midlene da låst til pensjonsalder, til forskjell fra et vanlig kombinasjonsfond.
• Kombinasjonsfond kjøper man fritt, både innenfor og utenfor pensjonsproduktene. Fondsprofil eier mange uten å ha valgt dette selv gjennom et pensjonskapitalbevis. Dette er opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Da kan man bytte fond hos sin pensjonsleverandør, eller flytte til en annen leverandør dersom det må til for å finne en billig fondsprofil. Det samme gjelder fripolise uten garanti (med investeringsvalg), som er en ytelsespensjon fra tidligere arbeidsgiver.
• Kombinasjonsfond deles i ulike kategorier etter hvordan fordelingen av aksjer og renter er. Jo høyere andel aksjer, jo høyere risiko.