Omfattende juks med pensjonsprodukter

5. februar, 2020

Flere banker, forvaltere og livselskap jukser når de måler kvaliteten på kombinasjonsfond og til dels rentefond. Fondene fremstår dermed som bedre enn de er. Forbrukerne risikerer å ledes inn i dårlige og unødvendige dyre fond, som på sikt reduserer pensjonen.

Ti aktører jukser mens sju er ærlige, viser Forbrukerrådets undersøkelse. Finanstilsynet kritiserte disse uregelmessighetene i et rundskriv i 2018 og uttalte at praksisen «skaper et feilaktig inntrykk av fondets resultater, der resultatene fremstår som bedre enn hva de i realiteten er.» Tilsynet vurderte dette som villedende. Likevel er det mange tilbydere som ennå ikke har rettet opp i dette.

– I praksis viser disse fondene frem en flott medalje i NM, mens de i realiteten måler seg mot et kretsmesterskap i Byrkjelo. Det er rett og slett uredelig overfor kundene, som risikerer å havne i et dårlig og unødvendig dyrt fond som på sikt reduserer deres fremtidige pensjonsutbetalinger, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Et fonds kvalitet måles ved å sammenligne avkastningen mot en indeks som gjenspeiler fondets investeringsunivers. Dette kalles en referanseindeks. Problemet er at flere av kombinasjonsfondene sammenlignes mot en indeks som er svært enkel å slå. Kundeinformasjonen viser flotte grafer der fondet fremstår som å ha gitt bedre avkastning enn referanseindeksen. Men når fondene måles mot en korrekt indeks, viser fondene svakere avkastning enn referanseindeksen. Det viser Forbrukerrådets rapport, der alle fondenes referanseindekser er testet opp mot fondenes reelle investeringer.

På listen over tilbydere som jukser med referanseindeksen, finner vi store tilbydere som Nordea, Odin, Storebrand, Gjensidige og Sparebank 1.Aktørene som måler fondene på ærlig vis, er KLP, DNB, Danica (Danske Bank), Eika-sparebankene, Frende og trolig Alfred Berg.

Målejukset gjelder først og fremst fondene med lav til ganske høy risiko. Det betyr alle varianter av kombinasjonsfond, også de som selges innenfor pensjonsprodukter – såkalte fondsprofiler. Slike fond kalles også fondspakker.

Forklarer ikke konsekvensen av målefeilen

Oppfordringen i Finanstilsynets rundskriv er klar: I de tilfellene der fondene velger å bruke en «snill» referanseindeks, må det i det minste forklares kundene på en forståelig måte at fondets resultater sannsynligvis fremstår som bedre enn hva de i realiteten er.

– Også her svikter de aller fleste. Noen omtaler ikke målefeilen overhodet, mens de fleste bagatelliserer den med uttrykk som «et mulig avvik», eller med fagtekniske forklaringer som at kredittrisikoen ikke fullt ut gjenspeiles i referanseindeksen, sier Jensen.

Storebrand og Eika-bankene er de eneste som viser vilje til å informere om hva målefeilen betyr for kundene. Men for Storebrand gjelder dette kun for fondene utenfor pensjonsproduktene. Innenfor pensjonsproduktene svikter også Storebrand.

Nordea og Skagen vil ikke la seg måle

Mens enkelte av Nordeas fond havner på jukse-listen, har Nordea rett og slett droppet referanseindeks for andre fond. Det samme har Skagen, Vibrand Kapitalforvaltning og Pareto Asset Management gjort.

– Det er en stor ulempe for kundene at fond fjerner eller unnlater å ha en målestokk. Det er helt sentralt for å kunne vurdere kvaliteten. Disse leverandørene rømmer unna rangeringene. Forbrukerne bør styre unna fond som har droppet referanseindeks, sier Jensen.

I Forbrukerrådets siste rapport ble kvaliteten i disse fondene målt. Nesten samtlige av fondene for de nevnte selskapene ble klassifisert som «lav kvalitet». Det bemerkes at Skagens fond har kort historikk, som gjør konklusjonene usikre.

Hva kan forbrukerne gjøre?

Forbrukerne kan ikke stole på om fondene måler avkastningen på ærlig vis. For å kunne avdekke jukse-indeksene kreves det inngående kunnskap om referanseindekser, kredittrisiko, durasjonsrisiko og likviditetsrisiko. Det er ikke rimelig å anta at vanlige forbrukere har forutsetninger for selv å gjennomskue de tilslørte fondene.

– Inntil det er ryddet opp i fondsmålingene må kundene velge slike fond basert på laveste årlig gebyr, sier Jensen.

I tillegg til indeksjuksingen viste Forbrukerrådets undersøkelse at kombinasjonsfondene gjennomgående og over tid har prestert svakt i forhold til sine korrekte referanseindekser. Det er et ytterligere argument for å velge fond basert på laveste pris.

*Rentefond. De øvrige er kombinasjonsfond og såkalte fondsprofiler.

Se hele listen over fondene som jukser med indeksen her. 

Forbrukerrådets krav til referanseindeks