Politisk vilje for sirkulær økonomi

Arbeiderpartiet: Merverdiavgiftens hovedformål er å sikre nok skatteinntekter for velferden. En flat og lik sats for alle finansierer viktige velferdstjenester. Istedenfor å true fellesskapets skatteinntekter ved å skape flere unntak fra merverdiavgiften, mener Arbeiderpartiet at bærekraftkravene til produkter og produsenter må styrkes. F.eks. må produkter designes for å vare lenger, gjenbrukes, repareres og resirkuleres. I tillegg må forbrukere myndiggjøres ved å få informasjon om hvordan et produkt kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Materialer utenfor en sirkulærøkonomi må også gjøres mindre attraktive. Vi vil f.eks. vurdere en avgift på fossil plast og krav til sporing av plast. 

Høyre: Redusert merverdiavgift er et lite målrettet tiltak, men vi er åpne for å se om det er andre avgifter som hemmer overgangen til en mer sirkulær økonomi som kan reduseres. Vi ønsker videre å heve avgiftene på miljøskadelig adferd direkte og gi folk skattelette på inntekt. For å bidra til mer gjenbruk og sirkulær økonomi, ønsker vi isteden at kommunene skal ha en plan for å utsortere flere typer avfall og sørge for at en større andel av ødelagte tekstiler gjenvinnes. Vi ønsker også å stille krav til sporbarhet gjennom verdikjeden i tekstilbransjen.

Fremskrittspartiet: For å stimulere til sirkulærøkonomi ønsker Fremskrittspartiet å bruke avgiftssystemet og avgiftslettelser på en mer effektiv måte for å påvirke at industri og forbrukere tar valg som fører til økt produksjon av produkter som kan gjenbrukes, ordninger som stimulerer til økt grad av gjenvinning, og mindre avfall. Hvorvidt marginalt billigere reparasjoner er kostnadseffektiv ressursbruk er ikke gitt. Litt billigere reparasjoner kan fort ende som symbolpolitikk uten reell effekt. Slike tiltak kan riktignok ha en liten miljøeffekt, men FrP ville heller brukt pengene på andre miljøtiltak som vi vet fungerer, som å oppdatere bilparken. Fremskrittspartiets kutt i engangsavgiften førte f.eks. til en sterk reduksjon i CO₂-utslipp fra bilparken. 

Kristelig folkeparti: Ja, vi vil fjerne merverdiavgiften på slike reparasjoner.  

MDG: MDG vil fjerne alt av merverdiavgift på reparasjon, brukt, utleie og deling. Det må bli mye enklere å ta vare på tingene våre. Vi vil ha produkter og tjenester med høyere kvalitet, heller enn overforbruk basert på bruk-og-kast mentaliteten. Vi vil at det skal bli like naturlig å reparere, dele eller resirkulere klær og andre produkter, som å pante flasker. 

Rødt: Ja. Rødt har stemt for dette i Stortinget, satt av midler i alternativt budsjett og det står i partiprogrammet. 

Senterpartiet: Senterpartiet mener at redusert merverdiavgift ikke er et treffsikkert tiltak for å oppnå dette målet. 

Sosialistisk venstreparti: SV vil gjennomgå momsregelverket for å kutte moms på blant annet reparasjoner, reservedeler og utleie av utstyr. Reduksjon av merverdiavgift for reparasjon må sees i sammenheng med regelverket generelt og andre tiltak som kan fremme reparasjon, for eksempel støtteordninger. SV vil videre lovfeste retten til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere. Retten til reservedeler må inn i forbrukerkjøpsloven. Vi vil også utvide produsentansvaret. Videre har vi fremmet forslag i Stortinget om å innføre merverdiavgift på klær som sendes til destruksjon og forby kasting av brukbare varer, samt bedt regjeringen fremme tiltak som gjør det mer attraktivt å reparere ødelagte tekstiler fremfor å kjøpe nytt. 

Venstre: Venstre ønsker å stimulere til økt gjenbruk gjennom å gjøre det mer lønnsomt, deriblant ved å redusere eller fjerne merverdiavgiften på reparasjon. Venstre ønsker å styrke sirkulærøkonomien og støtter også en forbedring av produsent-ansvarsordningen, som i stor grad gir forbrukerne bedre rettigheter til å få varer reparert og vil redusere produksjon av avfall. 

Pasientfokus: Ikke besvart spørsmålet.

Arbeiderpartiet: Å innføre skattefradrag på reparasjon vil, på samme måte som lavere eller ingen merverdiavgift, svekke skattegrunnlaget. Arbeiderpartiet vil istedenfor sette en pris på utslipp som reflekterer den reelle kostnaden for klimaet og miljøet ved å forurense. Når prisen på forurensing går opp, blir det også mer interessant å reparere sammenlignet med å kjøpe nytt.  

Fremskrittspartiet: Samlet sett ønsker Fremskrittspartiet et flatere og mer oversiktlig skattesystem. Innføring av skattefradrag for reparasjoner frykter vi kan skape mer byråkrati og økte kostnader for staten. Fremskrittspartiet vil i stedet prioritere lavere skatter og avgifter for alle. For Fremskrittspartiet er det viktig at omstillingen til sirkulær økonomi har fokus på kostnadseffektive tiltak som gir resultater, og ikke på dyr symbolpolitikk. Se svar under spørsmål 1.

Høyre: Vi ønsker heller å heve avgiftene på miljøskadelig adferd og gi folk skattelette på inntekt. Dette gir større miljøeffekt, og skatteletten kan i større grad målrettes mot personer med trang økonomi. 

Kristelig Folkeparti: Nei, vi vil heller fjerne momsen på slike reparasjoner. 

MDG: MDG vil innføre flere skattefradrag for tiltak som gir redusert miljøbelastning eller økt naturkapital, for både bedrifter og privatpersoner. Dette vil si at vi også vil innføre  skattefradrag for reparasjon av diverse forbrukervarer slik at å reparere blir et billigere, og dermed enklere, valg å ta for enkeltpersoner og firmaer. 

Rødt: Dette er ikke Rødts politikk i dag, men vi vil vurdere det grundig dersom det kommer forslag til behandling i Stortinget. 

Senterpartiet: Senterpartiet er opptatt av at det skal være lett for forbrukere å få reparert varer. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om skattefradrag for reparasjon. 

Sosialistisk Venstreparti: SV har ikke tatt konkret stilling til dette tiltaket, men generelt mener vi skattesystemet bør brukes for å fremme grønne investeringer og grønn næringsvirksomhet.

Venstre: Venstre ønsker å gjøre det billigere og enklere å reparere forbruksvarer og å leie i stedet for å kjøpe. Vi ønsker å legge til rette for både enkeltpersoner og kommuner å velge gjenbruk, fremfor nytt, men har ikke tatt stilling til om et eget skattefradrag for reparasjon er den mest effektive måten å gjøre det på.  

Pasientfokus: Ikke besvart spørsmålet.

Arbeiderpartiet: Hurdalsplattformen slår fast at vi vil skjerpe klimakravene til byggenæringen og at vi vil stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser. Dette er vi i gang med. Vi har blant annet endret energi-, klima- og miljøkravene i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Dette vil bidra til å redusere klima- og miljøavtrykk fra bygg. Vi innførte f.eks. krav om at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonter og at materialer skal bli kartlagt for ombruk ved større arbeid i eksisterende bygg. Kravet til sortering av avfall på byggeplasser er også økt fra 60-70 pst. og krav til klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg er innført. 

Fremskrittspartiet: Ja. FrP ønsker også å utrede momsfritak for gjenbruksbutikker som ledd i å stimulere til økt ombruk. 

Høyre: Destruksjon av fullt brukbare klær og tekstiler er et nasjonalt og internasjonalt problem. Høyre mener vi bør vurdere endringer i regelverket for å sikre at usolgte tekstilvarer i større grad resirkuleres, gjenbrukes eller gis bort i stedet for å kastes eller destrueres, og har bedt regjeringen legge frem en vurdering av hvordan dette kan gjøres. 

Kristelig Folkeparti: Nei, men vi har bl.a. foreslått fritak for merverdiavgift for flere varer enn mat- og drikkevarer som gis til veldedige formål, for å redusere kasting av brukbare varer.  

MDG: MDG vil lovfeste «retten til å reparere» for alle produkter. Dette betyr at vi skal stille krav til produsenter om reparerbarhet og tilgang på nødvendige deler og bruksanvisninger i produktets forventede levetid. Ved i loven så skal ikke forventet levetid kan ikke være kortere enn hva reklamasjon og garanti er angitt på produktet. Ombruk må bli en enklere mulighet enn å kaste. Vår politikk vil gjøre ombruk så enkelt som mulig for bruker. 

Rødt: Rødt har programfestet at avgiftssystemet bør brukes til å fremme gjenbruk / oppsirkulering, men vi har ikke tatt stilling til et slikt konkret forslag. 

Senterpartiet: Senterpartiet mener at redusert merverdiavgift ikke er et treffsikkert tiltak for å oppnå dette målet. Vi mener at for eksempel at vi heller kan jobbe for forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager dem. Og at det kan legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres. 

Sosialistisk Venstreparti: SV vil generelt støtte initiativ om å stimulere til mer ombruk, jf. svar på spørsmål 1. Vi har ikke tatt konkret stilling til eksempelet som nevnes. 

Venstre: Vi ønsker å revidere regelverket for brukthandel og salg av brukte varer for næringsdrivende, både ved å endre brukthandelloven og å gå gjennom avgiftssystemet.

Pasientfokus: Ikke besvart spørsmålet.