Rettigheter ved bruktkjøp fra privatpersoner

28. november, 2022

Har du planer om å legge julegaver fra bruktmarkedet under treet i år? Her er rettighetene du har krav på om du kjøper varer av privatpersoner på bruktmarkedsplasser som Finn.no og Tise.

Vi i Forbrukerrådet heier på bruktmarkedet. Aktører som Finn.no og Tise bidrar til at det finnes reelle alternativer til å kjøpe nytt. Det er både miljøvennlig, bærekraftig og et bidrag til å gjøre norsk økonomi mer sirkulær.

Handling på bruktmarkedet

Det som i utgangspunktet er en bærekraftig gullgruve, kan imidlertid fort bli en økonomisk fallgruve om det du kjøper ikke står til forventningene. Handler du på bruktmarkedene på nettet anbefaler vi at du setter deg inn hvilke rettigheter du faktisk har.

Visste du for eksempel at du ikke har angrerett på strykejernet du kjøpte av Anders på Finn?

Kjøpsloven vs. forbrukerkjøpsloven

Kjøpsloven regulerer kjøp mellom to privatpersoner, mens forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp mellom forbruker og næringsdrivende.

Den mest fremtredende forskjellen på disse to lovene er at du og strykejernselgeren på Finn kan avtale dere bort fra reglene i kjøpsloven. Det kan du ikke om du kjøper strykejernet i butikken.

Når selger er en privatperson er det viktig å gå igjennom avtalen grundig. Hvis du ser noen ansvarsfraskrivelse eller andre forhold du reagerer på, må du ta det opp med selger før du signerer.

Om kjøp uten kontrakt og betaling

Avtaler om kjøp av mindre ting på plattformer som f.eks Finn.no eller Tise har som regel ikke noen kontrakt. Det er ikke vanlig å bruke en tradisjonell kontrakt når du kjøper en brukt bukse på Tise eller et brukt strykejern av en privatperson på Finn.no.

Du inngår likevel en bindende avtale, og den blir regulert av kjøpsloven. Både annonsen og korrespondansen mellom kjøper og selger inngår i avtalegrunnlaget.

Dere kan avtale når tingen skal betales, enten hel eller delvis forskuddsbetaling. Dersom ikke noe er avtalt, skal betaling skje ved overlevering.

Undersøkelsesplikt vs. opplysningsplikt

Informasjonen som selger gir skal være riktig. I tillegg har selger i praksis en opplysningsplikt om feil ved tingen hen kjente til, basert på kjøpslovens system og alminnelig lojalitetsplikt i avtaleforholdet.

Som enkel hovedregel kan man si at selgers opplysningsplikt vil gå foran kjøpers undersøkelsesplikt.

Det betyr imidlertid ikke at alt ansvaret ligger på strykejernselgeren. Du har en viss undersøkelsesplikt etter kjøpsloven. Om strykejernet mangler knapper eller er rustent – som du åpenbart ville ha funnet ut ved å faktisk inspisere produktet før du kjøpte det, vil ikke dette være mangler etter kjøpsloven.

For kjøp med «som den er»-forbehold er opplysningsplikten direkte lovfestet i kjøpsloven.

Dersom strykejernet er solgt med «som den er»-forbehold, skal det mye til før det er en mangel som utløser rettigheter.

Ettersom kjøpsloven er fravikelig, er det mulig for selger å fraskrive seg det meste av reklamasjonsansvaret etter kjøpsloven. En slik ansvarsfraskrivelse må i så fall fremgå tydelig av avtalen mellom kjøper og selger.

Reklamasjonsfrist

Dersom du mener at strykejernet har en mangel må du kontakte selger innen rimelig tid etter du oppdaget, eller burde oppdaget mangelen.

Den praktiske regelen for kjøper er dermed at du må si ifra til selger så fort som mulig etter at mangelen ble oppdaget, og senest innen to år etter at tingen ble overtatt.

Forsinket vare?

Leveringstiden kan følge av avtalen. Privatkjøp kan typisk være basert på korrespondanse på annonseringsplattformen av typen:

«Jeg sender den på mandag» eller «Du kan hente den hos meg i dag etter klokken 17.00». Hvis ikke noen leveringstid er avtalt, så skal tingen leveres innen rimelig tid etter avtalen ble inngått.

Dersom strykejernet ikke blir levert etter avtale eller ikke levert overhodet er det per definisjon forsinket. Da kan du kreve at tingen blir levert (oppfyllelse), eller at kjøpet heves dersom det tar altfor lang tid å få det i hende.

Angrerett

Angrerettloven gjelder ikke for kjøp mellom to private parter. Det betyr at kjøper ikke kan angre på et privatkjøp inngått via nett, app eller lignende – med mindre partene har avtalt det.