Tenk bærekraft i kjøpefesten

25. november, 2020

Den store handlemåneden er i gang. Black Friday (Black Week) er en formidabel omsetningsmaskin for handelsnæringen i Norge og den går rett over i julehandelen. Forbrukerrådet ønsker alle en god og lønnsom handel, og oppfordrer til å ha med seg hodet i jakten på røverkjøp og flotte gaver.

Når fristelsene står i kø og avslag på 50, 60 og 70 prosent lyser imot deg, er det lett å la kortet gå varmt. Mange er mer opptatt av hva vi sparer enn hva vi betaler når den årlige tilbudsfesten Black Friday kommer. Da er det lett å handle ting en egentlig ikke har behov for eller mer enn en trenger.

— Vi vil oppfordre alle til å gjøre en innsats for at dette kan bli en mer bærekraftig Black Friday, sier Pia C. Høst, som er leder av Forbrukerdialog. Hun understreker at Forbrukerrådet ikke har noe ønske om å ødelegge festen, men tror at noen bevisste valg vil kunne hindre en del unødvendige kjøp.

Planlegg kjøp

Det vi har brukt mest penger på i løpet av Black Week de siste årene er elektriske produkter og klær, og slik blir det sikkert i år også. Her vil det være mange gode tilbud fra en lang rekke tilbydere. Og lett å ta med «noe ekstra» i handlekurven.

— Stopp og tenk litt før du legger varen i den fysiske eller digitale handlekurven, sier Høst, som ønsker at du har dette i bakhodet:

• Planlegg handleturen slik at du unngår unødvendige impulskjøp.
• Kjøp kvalitet framfor kvantitet om det kan forlenge bruksperioden for varen.
• Spør deg selv om du må ha dette produktet. Klarer du deg med et eller to færre plagg?
• Kan den varen du vurderer å erstatte repareres i stedet for å kjøpe ny? Eller kan du reklamere?

Forbrukerrådet forventer at koronasituasjonen vil gjøre at veksten i netthandel vil være enorm under Black Friday/Black Week og julehandelen i år.

— Det gir forbrukerne gode muligheter til å tenke seg om, og dermed god anledning til å vurdere punktene ovenfor underveis på «handleturen», sier Høst, og minner om Forbrukerrådets tips for trygg netthandel; Gjør et enkelt søk for å se om andre har dårlige erfaringer med nettbutikken, sjekk om det ligger kontaktinformasjon lett tilgjengelig på siden og betal med kredittkort, da er du sikret pengene tilbake om du blir lurt, varen ikke kommer eller selskapet går konkurs.

Netthandel og bærekraft

Forbrukerrådet har i høst gjennomført en befolkningsundersøkelse med flere temaer. Den viser blant annet at det er få av oss som sjekker om nettbutikken sier noe om miljø eller bærekraft.

— Mens vi er gode på å sammenligne pris og sjekke fraktkostnader, undersøker vi relativt lite rundt bærekraft, forteller Høst. 69 prosent sier de alltid eller ofte sjekker pris, mens kun 12 prosent sier de undersøker om produktet har miljømerking.

I tillegg er det en generasjonsforskjell når det kommer til tillit til informasjon om bærekraft og miljø.

— Mens 27 prosent av de spurte over 40 år sier at de i ganske stor eller svært stor grad stoler på bedriftens opplysninger om bærekraft og miljø, er tallet 44 prosent for de mellom 18 og 29 år.

Hvis du er opptatt av om det du kjøper er bærekraftig i seg selv, kan du sjekke om den har miljømerking. Svanemerket og EU-blomsten er de mest brukte, men her er det mange å holde orden på. Sjekk vår store oversikt i denne artikkelen.

Unngå at julen blir avfallshøytid

Hvert år er det lange køer for å få byttet julegaver i romjulen og de første dagene i januar. Og hvert år er det store mengder mat som går til spille fordi mange av oss kjøper inn mer enn vi trenger siden det ikke skal mangle noe i høytiden.

— Gi hverandre ønskelister, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør handel i Forbrukerrådet, for på den måten kan vi minimere antall gaver som blir liggende ubrukt eller bare blir brukt noen få ganger før det blir avfall. Og husk på byttelapp. De fleste butikker lar deg bytte, men det sikreste er å be om byttelapp, slik at vi forhindrer at gaver blir liggende uåpnet i skap og skuffer, sier Instefjord, før han minner om at opplevelser – gjerne noe man kan gjøre sammen – kan være et godt alternativ til ting.

Gavekort, helst med lang holdbarhet, pleier også være noe Forbrukerrådet anbefaler. Når mottakeren selv får velge hva han eller hun vil bruke gaven på, minsker faren betraktelig for at det blir noe til bunnen av skuffen eller innerst i skapet.

—I år må vi dessverre minne om at verdien av et gavekort går tapt om en bedrift går konkurs, skyter Pia Høst inn. Siden det er spesielle tider og tøft for mange næringsdrivende, må det sies. Ellers har vi samlet alt du trenger å vite om gavekort i en egen sak her.

Også matsvinnet kan vi minke med enkle grep.

— Bruk fryseren, sier Instefjord; Pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker og små-pølser kan godt fryses ned, selv om det har ligget som rester et par dager i kjøleskapet. Dette kan bli til enkle og gode middager på nyåret. Ellers må du også planlegge matinnkjøpene godt.

— En del julemat har dessverre kort holdbarhet. Typisk er kjøtt- og fiskepålegg, gravlaks, leverpostei og lignende som man ikke får brukt opp innen holdbarhetsdatoen går ut, dersom man kjøper for mye, avslutter fagdirektøren.