Ubrukelige brukeravtaler

28. januar, 2015

Hvor mange ganger har du trykket «ja» uten å lese vilkårene når du har lastet ned en app,oppdaterte telefonen eller brukt en eller annen tjeneste på nett?

Stort sett alltid vil jeg tro. Og du er ikke alene. Forskning viser at veldig få faktisk leser de kompliserte avtalene og at enda færre av oss faktisk forstår hva vi samtykker til.

I takt med veksten av ulike digitale tjenester har antallet avtaler vi må forholde oss til vokst tilsvarende. En studie fra 2008 anslo at det ville ta hver person mer enn 25 dager i året dersom de skulle lese alle brukeravtalene vi må forholde oss til. Det sier seg selv at det er umulig å sette seg inn i alle disse avtalene.

Samtidig regulerer avtalene mange viktige aspekter ved bruken av tjenesten og rettigheter. Hva skjer med den personlige informasjonen du gir fra deg? Blir den videresolgt til andre? Eier du innhold du laster opp? Får du tilstrekkelig tid til å skifte tjeneste dersom vilkårene endrer seg og oppleves som urimelige?

Forbrukerrådet har det siste året jobbet systematisk med å gjennomgå brukervilkår for viktige og populære tjenester. I fjor gikk vi gjennom vilkårene til sentrale skylagringstjenester, og senere i vinter vil vi publisere en studie av vilkårene for ebøker. På bakgrunn av dette klaget vi blant annet klaget iCloud inn til Forbrukerombudet, noe som har ført til at Apple endret vilkårene sine.

Så hva kan gjøres for at grunnleggende forbruker- og personvernrettigheter blir bedre ivaretatt? På en Europas største konferanse om personvern og digitale tjenester i forrige uke la vi frem flere forslag om hvordan vi kan styrke forbrukernes stilling i møte med digitale tjenester (presentasjonen fra konferansen).

1. Brukeravtaler må bli enklere å lese, slik at vi enklere kan forstå hva de faktisk sier ja til.
2. Det må være mulig med gradert personvern i tjenester. Dagens regime med «take-it-or-leave-it»-modell gjør at vi ofte ikke har et reelt valg når de ønsker å benytte en bestemt tjeneste.
3. Felles standarder og flyttbarhet av data er viktig, slik vi enklere kan skifte tjenester dersom de ikke er fornøyd med en bestemt tjeneste.
4. Ansvarlige myndigheter må prioritere å føre tilsyn med viktige digitale tjenester.
5. Den europeiske personvernforordningen som for øyeblikket diskuteres i EU må vedtas, slik at vi får et mer moderne regelverk, tilpasset den digitale økonomien.
6. Bedre grensekryssende, globalt regelverk. Mange av de mest populære tjenester kommer fra USA og andre land utenfor EØS. Derfor må det jobbes for å styrke globale standarder og bedre eksisterende regelverk.
7. Til slutt må vi jobbe for en ny tilnærming til persondata, som gir oss en helt annen kontroll over egne data.

Det har på mange måter utviklet seg et parallelt avtaleunivers i den digitale sfæren, der elementære prinsipper blir omgått, overkjørt og vridd på. Person- og forbrukervernet skal selvfølgelig følges – også her.

Vi vil derfor  i årene fremover fortsette arbeidet med å bedre de digitale forbrukerrettighetene, samt gjøre det vi kan for å informere om mulighetene og utfordringene slik at vi har makt og mulighet til å ta gode valg i møte med digitale tjenester.